Når Nils drar igang noe vet man at det er en ildsjel som vrir alt han kan ut av det som er tilgjengelig, respekt! Nå var Martila Metalfest også et konsept som gikk av stabelen i år, men fokus her er 2018-utgaven. Jeg dro inn Nils Ivar for en prat, her er litt om festen og litt om bandet hans, Martila.

Hvordan gikk det for deg i år? Med Martila Metalfest? Var det suksess?

«Dette var et spennende år! Da jeg startet jobben med soloprosjektet, (som jeg føler er feil å si da jeg har hatt et godt apparat med meg), visste jeg ikke annet enn at jeg ville lage en skikkelig lang sang. Resultatet med Pale and the Storm ble langt bedre enn jeg kunne ha 
forestilt meg.

Mye av den æren har Henning Ramseth (Ram-Zet), men dette 
var jo en sang som laget seg litt underveis også. Fast mannskap i 
Martila er jo trommis Erik Röjås og komponist Bjarne Olsen. Så var jeg 
jo så heldig å få med meg Steinar Albrigtsen som gjesteartist, og Karl 

Henning Lundby på trekkspill. Nå vi slapp sangen med releaseparty 
på John Dee var det med både Steinar og Karl Henning på scenen.

Karl Henning på trekkspill innrømte vel at dette var et litt nytt publikum for han, men tror det ga mersmak.»

«Martila Metalfest gikk jo av stabelen i Bergen i høst. Det var første i rekken av fire eller fem konserter, hvor konseptet er laget for at relativt nye band skal få spille live. Jeg har vel oppdaget at det er mest i Oslo at det ikke er så lett for band å få lokale gigs, da blir det helst til at vi samler ca. 6 band som utgjør en festival påturne. Tre lokale og tre headlinere.»

Neste år blir det også Martila Fest, som nevnt innledningsvis, så langt er det Hamar, Trondheim og Oslo som er på planen. Vil det komme flere byer/datoer?

«Det er tanken, men jeg er helt alene om dette og jeg er egentlig ikke en konsertarrangør. Det er såpass mye jobb med hver enkelt arrangement
ved siden av den jobben som betaler regningene at det ikke blir mange slike events. Og så kjører jeg Wacken Metal Battle delfinale Oslo og
landsfinale i Oslo.»

Hamar 16. februar, der stiller Ram Zet, Claymords, finske Nicumo, Adsecula, The W likes og 1 tba. Hvordan kom disse på plass? Er du selv
fan, eller var det litt det og litt mas? Finske Nicumo kjenner jeg ikke, hva er backstoryen på det? Kjente du de fra før?

«Nicumo er et bra band jeg der jeg først og fremst kjenner Tapio Anttiroiko i bandet. Han arrangerte den siste Finlandsturneen vi hadde med Claymords. Nicumo er litt ukjent  her, men på hjemmebane er de et veldig stort band. De to siste albumene har nådd hitlistene i hjemlandet.»

28. april i Oslo, Olsen På Bryn, der stiller også Ram Zet og Claymords, pluss Evig Natt, Perfect NME, Assimilate og Projection. Ser du for deg hovedstandens metalhuer stille opp på noe som strengt tatt er litt ukjent terreng?

«Ja, jeg har sett en forandring i Oslo i det siste. Det er ikke mange scenene lokale band kan spille på lengre her, så når det er noe som
skjer har det vært litt besøk, som er hyggelig.»

Trondheim og Good Omens får besøk i februar.

«Tror vi lander på 24. februar i Trondheim, hvor lineup-en et helt åpen. Vi leter etter en co-headliner og har fått en liste med lokale band som
jeg skal gå gjennom. Det blir på Good Omens, og der har jeg ikke spilt før, så det blir gøy å sjekke ut!»

***

Når det gjelder bandet Martila, foreligger det noen planer vet jeg. Vi snakker en norsk-amerikansk hybrid med svenske om bord?

«I natt (9/12), på FaceTime, ble det klart at Robert Beal (som var min gitarlærer i 92/93 i USA) og hans bassist Rudy Sims fra The Screen
skal styre strengene. Dette skal spilles inn i USA i Roberts eget studio. Trommene blir svenskprodusert igjen. Erik Röjås er og blir den beste trommemannen jeg kjenner, og er en 
veldig god kompis, så det er naturlig at vi kjører på videre. Han er 
forøvrig blitt trommis i svenske Ondskapt.

Vi er tre sanger uti av ti som skal lages, ser for meg at det blir mye komponering i januar og februar. Mulig det blir neste års juleplate?»