Selskap: AFM Records

Release. 28.09.18

Svenskene har hostet opp en veldig sterk skive innen melodiøs hardrock.

Dynazty@Facebook

Jepp, det er polert, prangende, null tilstedeværelse av jantelov, balls out, melodisk, i grensen til å være popmetal, men Dynazty har teften for gode låter. Som svensker ofte har.

Nær alle låtene har kvaliteter ved seg som løfter de fram, og det er ingen dårlige kutt her. Noen låter går litt i hverandre, det er ikke så stor variasjon, de har helt klart en definert ramme de jobber innenfor. Et par-tre spor er bedre enn andre, som The Grey, melodifestival-metal så det holder, men fengende som Abba. Og slik er egentlig min summering, det er liten vits i å utbrodere. Enten liker du dette, eller hater, men å fornekte at bandet er ute med en sterk skive i sin sjanger, det kan ingen gjøre. 

Produksjonen er som forventet stor og pompøs, og hjelper låtene med det lille ekstra. Men der noen band ikke tåler å bli strippet for lyd, hvor låtene ikke holder mål uten denne anabole lydjobben, har jeg troen på at mye av dette hadde fungert i en enkelt setting også.

Nå er jo vokalisten også med i Amaranthe, men selv om det er likheter, tipper Dynazty over i å være jevnere, mer metal. Dette som er skrudd sammen på Firesign, kan forklares som en miks av Amaranthe og det Gary Moore stod for på sitt noe kommersielle epoke i tiden fram til han tippa over og ble bluesslave.

Follow Me var en favoritt, tyngre og litt mørkere enn mye.

8/10

Tracklist:

1. Breathe With Me
2. The Grey
3. In The Arms Of A Devil
4. My Darkest Hour
5. Ascension
6. Firesign 
7. Closing Doors
8. Follow Me
9. Let Me Dream Forever
10. Starfall
11. The Light Inside The Tunnel