Selskap: Private

Release: 07.02.19

Trøndere med cybermetal på menyen.

Bandet har vi vært innom flere ganger tidligere, men dette er gjengens debutskive. Volition ligger langt nede i dypet, spesielt bassen er med på å senke de ned der man kjenner det fysisk i mageregionen.

Killtek@Facebook

Vokalist Peter Bains har vært med i gamet lenge, og man hører at det er en trygg vokalist, en som kan greia si. En røff og lys growlaktig vokal, som også beveger seg inn i en dypere form for growl. På Deafening legges stemmen lyst, en litt intens skriking, men som ikke skjærer gjennom og blir masete. Det høres rett og slett ubehagelig ut å synge akkurat der :). En fin variasjon vokalmessig.

Musikken forklarer svært bra slik: Hard/Metal-Core’ish metal with a touch of ambient and melancholic tunes mixed with a post-apocalyptic theme, then scorched in hell, and so on forged to Killtek. 

Jeg savner nok litt mer bredde i tempo, selv om et par låter legger seg litt på sidelinja av den røde tråden. Melodisnerten på Mirage, det litt hissige på Void avhjelper.

Et album som kanskje er litt mørkt for mange, denne dype bassen, det svakt industrielle teppet som legger seg over noe, den apokalyptiske sfæren man ofte havner i som lytter, det er ikke et album for solskinnsbarna.

Dette traff meg ikke heeeelt, men jeg verdsetter faktisk dette litt tunge og dystre de har som grunnmur. For meg var dette et slipp som var litt avhengig av stemning, jeg måtte liksom treffe litt på setting og humør om jeg skulle klare å høre gjennom og vurdere innholdet. 

En mikstur av Manes og Red Harvest kanskje?

6/10

Tracklist:

1. 1’s & 0’s
2. Deafening
3. Flip a Coin
4. I Am Chaos
5. Mirage
6. Future Citizen
7. Visuals
8. Void
9. Volition
10. War Within
11. Flip a Coin Pt.II