Southern DisComfort kjørte kickoff i kveld, to band på scenen skulle ta seg av livemusikken. Vi fikk besøk av Under The Oak, som serverer både coverlåter og eget materiale, samt lokalbandet Damnation. Begge hører med under den extreme paraplyen.

Håndverkeren stod for scenen, og stedet er helt ok egnet til metalkonserter. Det var varmt, og det ble sølt mye øl på gulvet, så jeg ble både svett og hang fast i gulvet på samme tid :). Lyden var bra, den stod Endre Kirkesola for, og da pleier det å være lite å utsette på noe som helst.

Det var greit med folk, flere enn jeg hadde forventet, og det var også greit med liv. Det vanket moshpits med ølglass i fri flyt, jeg vil tro en del plagg trenger en vask etter kveldens strabaser.

Damnation? De har utviklet seg mye siden jeg var på øvingslokalet for en tid tilbake, og på Samsen Kulturhus ikke lenge etter. Nå stiller de med to nye og innleide gitarister, begge flinke, og dette løftet bandet godt opp. Damnation trenger to gitarister for å lage den veggen de må ha. Rytmeseksjonen var stabil og fet, med godt med selvtillit, mens vokalist Henrik ledet an med variert vokal, innenfor den ekstreme sjangeren. Låtene er spredd i sjanger, de er såpass unge ennå at de nok leter og forsker en del. Om dette vil endre seg og at det koker ned til noe mer jevnt i stil er jo usikkert. Jeg personlig liker at det er litt bredde på det hele. De har blitt sikrere på scenen, og med bra lyd og en del tøft materiale var det bare å summere at Damnation leverte. Jeg skal se de neste helg også, i Arendal, om alt klaffer. Oppfordringen om å ta turen er herved overlevert.

Bilde: Under The Oak

Under The Oak består av fire gamle og halvgamle karer som har fortid i metalscenen. Jeg er nok mest kjent med vokalist Jostein, som begynte å synge for kort tid siden. Det er imponerende å etter å ha blitt, host, godt voksen, finne ut av at trommene skulle byttes ut med vokal ;). Jostein er utrolig koselig, og det smitter godt på publikum når han sprader rundt med sin Ludvig i Flåklypa-sjarm. Jostein husker vi jo fra Fury, og fra deathmetal-pionerene i Testimony, et band som huset Rune fra Mayhem på gitar. Jeg har faktisk delt scene med Testimony tilbake i 92, og sett de live i Kristiansand samme år. Årene går.

Thomas på gitar kjenner nok en del til, vanligvis har han full krigsmaling på seg og spiller i Ragnarok. I Under The Oak lirer han av seg solo etter solo av bra kaliber, og riffer verre. Alt fra Exodus, Overkill og Exiter til Annihilator og Candlemass var på menyen. I tillegg til fire egne låter. Jeg er jo størst fan av å se band som spiller egne låter, og med det ble kvelden er vinner; de som ville høre klassikerne fikk det, og de som ville ha originale låter ditto. Blandingen fungerte prima.

De thrasha og metaliserte fett som fjell, og båret av en knallbra rytmeseksjon lekte Thomas seg gjennom setlisten, og Jostein frontet det hele med pondus. Låtvalget i coveravdelingen var både preget av de forventede låtene og ikke. Jeg vet jo at dette er karer som har levd i gullalderen, så neste gang de spiller ser jeg fram til hvilke andre skatter de trekker fram fra samlinga og ut på scenen. 

Kvelden var rett og slett helmaks, folk så ut til å kose seg, jeg også, selv om det altså var noe i overkant varmt i lokalet ;). Mulig jeg har kommet i overgangsalderen. Det var en haug med koselige folk i salen, men jeg hadde gjerne sett at flere i det lokale metalmiljøet hadde vist seg, det er nok ikke bare folk som jobber og har syke unger der ute :).

Southern DisComfort avholdes i helgen 13. og 14. september, sørg for at du setter av den.

Tusen takk til Southern DisComfort for at jeg fikk komme :).