Selskap: Nuclear Blast

Release: 19.06.20

Sommeren ble vel bra for fans av amerikanske Lamb Of God?

Jeg vil tro denne levde opp til forventningene, uten at jeg er veldig bevandret i historikken. Jeg har hørt litt hist og pist siden de startet opp, og aldri avskrevet bandet. Men ei heller trykket det til brystet.

Lamb Of God@www

Balansen de har mellom det moderne og den klassiske thrashen vipper bandet over i å være et jeg helt klart ikke styrer unna. Produksjonen er jo mega, altså; hard, stor og proff, så låtene har en oppdatert innpakning. Alt i alt skjønner jeg veldig godt at disse amerikanerne faller i smak hos mange, at de er så store som de er. Mulig de har vært større, men de har uansett et solid navn innen metalscenen.

On The Hook falt jeg for, utover i låten imponerer vokalisten med growling og denne harde formen for thrashvokal. Og riffene er jo smått likt det Slayer spyttet ut av og til. Men større likheter med Slayer ellers er det kanskje ikke. Selv om de på en måte har likheter hist og pist. 

Jeg var kanskje ikke sååå fan av låtene der de minner om Pantera, det er ikke en stil jeg personlig har så mye lidenskap for. Eksempelvis er Gears en låt i dette terrenget. Men Lamb Of God har mer melodi i metallen sin, og det er i min verden et pluss.

Gjennom skivas spilletid er det haugevis av feite riff, en voldsom kraft, flere låter var veldig bra. Samlet vippet det ikke over på plussiden som hovedvekt, men jeg skjønner som sagt aldeles bra at folk liker dette. Mulig det er et band for de yngre, men når begynner vel de som har fulgt bandet en tid å dra på årene selv, ha-ha. Vi snakker vel midten av 90-tallet på oppstart. 

Et godkjent album, og båret av riff og tidvis veldig bra vokal. Lyd, trommer, det meste stemmer her, det bunner vel i om du liker bandet, musikken, stilen.

7/10

Tracklist

1. Memento Mori
2. Checkmate
3. Gears
4. Reality Bath
5. New Colossal Hate
6. Resurrection Man
7. Poison Dream (med Jamey Jasta)
8. Routes» (featuring Chuck Billy)
9. Bloodshot Eyes
10. On the Hook