Selskap: Nuclear Blast

Release: 24.07.20

Tyskerne har snubla innom kopimaskinen igjen.

Og strengt tatt er ikke det nødvendigvis noe negativt for mange, jeg kjenner flere jeg, som gjerne vil ha det trygge og tradisjonelle.

Primal Fear@www

Nå har denne ligget litt, litt med vilje fordi jeg aldri helt kom i mål, men også fordi jeg ville jobbe litt og sjekke om jeg kunne se forbi min forutinntatthet. Men jeg dreit meg, jeg havnet på Youtube etterhvert, og der gikk spilleren litt av seg selv, og var innom en rekke av skivene de har sluppet, og jeg merket ikke det en gang ;). Det sier en del. 

Men, jeg skal ikke trekke bandet i søla, for de leverer sin klassiske metal på lik linje med lignende band, som aldri beveger seg. De har sitt marked, men jeg, jeg slår bare fast at Primal Fear har sluppet nok et album som er klin likt mye annet av det de har laget, og at det ikke blir handlet i fysisk format.

Karakter? I alle dager, hva skal jeg la styr? Min apati? Skal de få sympatipoeng? Noe for dedikasjon? Utholdenhet? De er absolutt flinke til det de gjør, så respekt for det. Og vet, anmeldelsen ble ikke veldig dypdykk i musikken på skiva.

4,5/10

Tracklist:

1. I Am Alive
2. Along Came the Devil
3. Halo
4. Hear Me Calling
5. The Lost and the Forgotten
6. My Name Is Fear
7. I Will Be Gone
8. Raise Your Fists
9. Howl of the Banshee
10. Afterlife
11. Infinity