Selskap: Private

Release: 25.09.20

Jeg har vært snill med trønderne før, og denne nye skiva holder like høyt nivå.

Det som slår meg er hvor proffe de er, hvor proffe de låter, hvor internasjonalt de låter. Double Barreled Vengeance inneholder flere låter som spriker litt i stil, men samlet styrker de bandet. Fellesnevner er melodier, en klype thrash, litt moderne metal, og litt klassisk forståelse av vår kjære harde musikk. 

Shotgun Rodeo@Facebook

(Hvorfor det har tatt så lang tid å få ut en anmeldelse er rett og slett fordi det kom filer, og de hoper seg opp, stresser, og hvor mapper og system fort blir litt uoversiktlig).

Jeg vil rett og slett kopiere et avsnitt fra forrige gang de var innom,:

«Det som er kulest er å høre et band som ikke er typisk norsk, og at de innehar et nivå som lett kan slåss med flere av de store banda der ute. Både gitarlyden, som trøkker veldig kult, og rytmeseksjonen, som ligger veldig fint i miksen, er med på å sikre et proft produkt. Vokalen til Nino kler bandet knallbra! Det er en litt utypisk vokal for dette kanskje, en ren, melodisk og noe som framstår som en cocky og småfrekk thrashvokal. Ikke thrash som de røffe tyske banda, det er fortsatt en klar og ren vokal dette.»

Fra den tunge Morphine Drip til avslutningen, semiballaden Torches And Pitchforks via den flotte The Big Bad Wolf, her er det mye å ta tak i. Jevnt over er skiva bra, det er mye spennende, og det er mye kvalitetsmetal her. Og jeg må gjenta meg selv, det låter ikke som et mindre norsk og relativt ukjent band. 

Jeg vil rett og slett anbefale deg dette, om du liker energisk metal med bra hooks, bra produksjon og masse spilleglede. Og tyngde. 

Karakteren sist var en åtter, det fortjener de også denne gangen. En jevn rad med gode utgivelser fra gøtta.

8/10

Tracklist:

1. The Devil on Your Shoulder
2. Morphine Drip
3. The Big Bad Wolf
4. Mushroom Clouds
5. Boys in Blue
6. Echo Chamber
7. Knuckle Sandwich
8. Ruffling Feathers
9. Killing the Scene
10. Surviving the Killshot
11. Torches and Pitchforks