Selskap: Nuclear Blast 

Release: 04.12.20

Svensken kom med ep for en tid tilbake. 

Soilwork@www

Progressivt og bra, kanskje mer progressivt enn jeg har hørt de før? Men nå er ikke jeg en ekspert på svenskene her, men jeg har da hørt de både på skive i årenes løp og sette de live et par ganger.

Det jeg dog kan si er at jeg synes de har blitt bedre. Før slo de meg som et litt kjedelig band, med denne svenske melodeathaktige moderne metallen, nå synes jeg de har et mer progressivt uttrykk, og flere av låtene jeg har hørt fra de i det siste er veldig bra.

På denne ep-en er det låter som driver veldig bra, og man har de som er litt tyngre og rytmisk annerledes. En variert ep altså. Desperado slår meg som en powermetalaktig greie, uten at du skal la være å sjekke ut av den grunn om du fikk utslett nå, Death Diviner er en episk og tung låt med mye følelse, tittelkuttet sjekker du ut under her, det er ikke den beste låten  på ep-en, men vokser. Andre ut, The Nothingness, likte jeg godt. Feverish falt jeg litt av, den låt litt for moderne :). Men det er en del tøft gitararbeid her, og fiolinen på slutten var virkelig bra. 

En kul utgivelse, som ikke trigger til fysisk kjøp, men som får meg til å revurdere når folk spør om jeg liker Soilwork. 

6,5/10

Tracklist:

1. A Whisp of the Atlantic
2. The Nothingness and the Devil
3. Feverish
4. Desperado
5. Death Diviner