Selskap: «Iron Shield Records/PURE METAL RECORDS

Release: 18.06.21

Thrash, tysk thrash, melodisk tysk thrash. Melodiene ligger stort sett i soloene, som som oftest er kule. 

Ravager@www

Jeg ser bandbildene, jeg ser pannelugg, jeg ser zebramønster på skinntøyet, jeg ser et platecover med en merkelig øgle, jeg ser en så som så logo. Alt peker mot et band som driver med flåseri og tullethrash. Men det er faktisk ikke så ille. 

Thrashen er riffete, og tidvis ganske energisk og detaljert, vokalen er ikke voldsomt bra, bjeffende/skrikete, men ikke så mye at det er plagsomt. Riffene er som oftest ganske like, låt for låt, rytmikken veksler mellom et par-tre varianter, kjapt, uptempo og noen ganger tungt, men alltid tilbake til gasspedalen. Åpningsriffet på A Plague Is Born er fett, men det følges ikke opp av en ditto låt. Over tid er nok dette mer for de som liker sin skummende øl, har bart og ikke skjegg, og som kler på seg battlevesten (for et utrolig dumt navn :)), når de drar ut. Ravager tilbyr ikke noe som helst innovasjon, men har nok fyrighet og energi til at jeg skjønner at et vorspiel kan løftes om skiva her dundrer ut av høyttalerne. 

Helt greit, ikke mer. Det går for mye i det samme vokalt og ellers, men i doser kunne dette lett ha kranglet til seg et poeng til. Liker du slik thrash, kanskje litt til? Begge de to foregående er anmeldt her på Heavymetal.no, av Steinar og Arni, og med meg som tredjemann, og jeg har den laveste scoren ser jeg. Det betyr kanskje at de ikke nødvendigvis har blitt kjipere, men at de ikke utvikler seg så voldsomt?

5,5/10

Tracklist:

1. Intruders
2. Planet Hate
3. Back In The Real World
4. Priest Of Torment
5. A Plague Is Born
6. The Third Attack
7. Beyond Reality
8. My Own Worst Enemy
9. King Of Kings
10. Destroyer