Selskap: Pure Steel Records

Release: 29.10.21

Meksikanerne legger bort brettspillene. Haha, electric spell!

Split Heaven@Facebook

Jeg har anmeldt og intervjuet disse før, og fra mitt første møte med de i 2011, Street Law tror jeg det var, likte jeg greia. Men så falt engasjementet mitt, bandet ble litt så der på de par neste. 

På Electric Spell har det tatt seg opp igjen, og et par, tre av sporene her er virkelig bra! De spiller sin sedvanlige tolkning av den klassiske metallen, slik  mange som ikke var der tolker, man ser seg tilbake, elsker, digger og lager sin versjon. Som de gjorde før også. Men Split Heaven har noe, ikke mye, men litt av det genuine over seg. Det at de i enkelte tilfeller kunne kommet unna med å ha et årstall mellom 84-87, 88 limt på skiva. 

Det er en blanding av midtempo og uptempo metal, med mye fokus på soloer, lys vokal, en produksjon som er en blanding av den gang og nå. Jeg synes band skal bruke det de har for å låte best mulig i den tiden de er, det gjorde de før, og det bør man gjøre nå. De som på død og liv skal gjenskape og stille lyder for å låte gammelt har sin misjon, for all del, men det blir for dumt å spille inn noe med dårlig lyd nå for å kopiere fordums tid. 

Det er plenty av Maiden, mye Priest, litt nyere metal ala Hammerfall, Wolf…suppa til Split Heaven er ok den, og om vi teller demoene, som jeg ikke har hørt, feirer suppa 20 år neste år. Maidenreferansen skinner ekstra sterkt på tittelkuttet, som ikke er spesielt spennende, men der brekker de tempoet som Maiden har gjort mange ganger. 

Innholdet på Electric Spell spenner fra meh til gull, men turen er fetere enn snittet. Når låtene går i bølger, kvaliteten, interessen min, gjør det opplevelsen mye mer spennende. Man får kontraster, man opplever låter som veldig bra fordi den før ikke var så kul etc. Og i neste runde er det av og til litt vice versa på hva jeg likte og ikke. En skive som har vekstpotensial. 

Karakteren var vanskelig, for jeg er ikke der at jeg føler at jeg er i mål. Noe trakk ned, litt repetering, de typiske klisjeene på hva folk tror man MÅ ha med hele tiden, litt allsang, noe trakk opp i form av feite riff, bra melodier og gode låter. 

Og som Zeldafan var introen en liten perle ;).

Minus for litt ræva cover.

7/10 (svak)

Tracklist:

1. Gerudo Valley
2. Sacred Fire
3. Soul Possessor
4. The Haunted Palace
5. Revolución
6. Back From Purgatory
7. Hellion’s Night
8. Split Heaven
9. Let’s Fight
10. Electric Spell
11. Immolation