Full Tittel: «Blinded By Violence»

Selskap: The Norwegian Sound

Release: 16.02.23

Klarer bandet å følge opp og overgå den onde mammaen?

Connect The Circle@Facebook

Jeg må jo medgi en ting, om vi skal leke litt, The Norwegian Sound, navnet på selskapet er jammen meg litt av en selvmotsigelse ;).

Connect The Circle spiller noe så unorsk som progressiv metal med power, skodd på klassisk metal. Og de leverer bra, også denne gangen. Men det er helt klart et band som har manipulert vektskålen noe, de låter mye mer heavy, groovy, og litt tyngre, dystrere… De har ikke kopiert seg selv og skiva før, Mother Of Evil, som gjorde det bra, de har tatt et steg til siden, byttet ut joggeskoene med armyboots, beholdt nok power og prog til at de tåler å legges der, og drar på med en mørk materie.

Jeg så bandet live nylig, der fikk jeg opplevd de nye låtene før jeg hadde hatt tid til å sette meg inn i skiva i stor grad. Jeg liker meg der, i å se et band live, oppleve låter fra scenen først, lytte litt på studioopptak. Et par av låtene som ble presentert på Vaktbua i Kristiansand fikk jeg et bedre inntrykk av når albumet snurret. Bloodsucker var en av de, den er knallfet! Energisk, tight, drivende…

Tyngden de framviser på Blown Away er også vel verdt å løfte fram. Også Catch’em Alive Jack, som også var der som Bloodsucker havnet, litt bedre på skive. Men det er helt klart en stor forskjell på å ha studiofasiliteter og hjelpemidler under en innspilling kontra det å ha én sjanse på en konsertscene. Men for all del, ingen av de to nevnte var dårlige live, de ble bare mye bedre når jeg fikk tid til å komme litt under huden på filene.

Nøkken? Jeg er litt avventende til den, den er litt typisk hitlåt som gjerne fenger alle de som ikke er så innesnødd nerd som meg :). Den er bra, men her synes jeg faktisk Nøkken svingte best på scenen. Det er en livelåt med andre ord…? Feststemning, litt svingom, folketoner, det fungerer alltid for de med litt bobler i magen og skum på overleppa.

De to siste sporene var bra, der er det mindre hooks og trøkk, arrangeringer er mer progressiv, andre løsninger, en fortellermåte å jobbe seg gjennom sangene på. Return To Earth hadde vrier som man hører hos Dream Theater. Disse to ble kanskje favorittene, selv om The Bowhunter, Bloodsucker og de andre hardtslående sangene har en effekt. Variasjonen på Blinded By Violence er da bra. Det eneste et slikt band og en slik skive hadde kunne hatt profitt av, var en ballade. Om du tenker pingleballader var det ikke det jeg mente, jeg sikter litt mer mot når Savatage legger seg nedpå. Der tror jeg faktisk Connect The Circle hadde gjort det bra.

Det er litt mindre Conception
i soundet denne gangen, litt mer groove og tyngde, og jeg holder nok Mother Of Evil litt høyere fortsatt. Det kan endre seg, men jeg jobber jo med denne nye nå, og i skrivende stund er nok stilen litt mer meg på forrige skive.

Produksjonen har også blitt mye større, kraftigere, det kan ha noe med saken og gjøre. Det er flisespikkeri egentlig, Connect The Circle vil nok legge igjen en del svartrøyk her, og fotnoten på at variasjonen er der som et ess er noe jeg synes folk bør merke seg. Så hør hele skiva, ikke bare enkelte låter. 

Alle ledd er kvalitetssikret. Trommene er fete, gitarsoloene, bassingen, vokalen og lydbildet. Proffe saker, som ikke står tilbake for noe av det som kommer fra mer etablerte band.

7,5/10

Tracklist:

1. The Bowhunter
2. Catch`em Alive (The Ballad of Teddy Roosevelt)
3. Bloodsucker
4. Blinded by the Violence
5. Blown Away
6. Nøkken
7. Return to Earth
8. Beyound God and Evil