Legg merke til skjorta trommeslager Jarle har på seg, den kan bli din om du sjekker nyhet her på siden :).

En kjapp tur ned til Kristiansand sentrum en lørdagskveld stod på planen, og med mål om å se og høre bandet presentere sitt nye album. Og det var rett før det krangla på seg, for bare et par timer før oppdaget jeg at bilen hadde punktert, men Viking stilte opp en lørdagskveld og sørget for at jeg kom meg ned.

PowerRide@Facebook

Bandet kjører på med sitt sedvanlige show, en førstedel med egne låter, og etter en pause; coverlåter. Jeg er ikke så svak for den siste biten, og kom 100% for å høre de presentere låtene fra sitt nye album, Queen Of The Sun, som har flere gode låter på seg. 

Anmeldelse HER

.

Jeg likte mye av det nye albumet, og selv om ikke alle låtene ble spilt, var det en kul gjennomkjøring. Power funka fett, tittelkuttet også, det fulgte opp balladen Drowning, der begge virkelig skinte. Overgangen mellom disse hadde de på stell, og Erik leverte virkelig bra på disse to. Også Daydreamer knalla til og krevde sin plass.

Jeg er ikke helt venn med End of The Line, den er litt sidrumpa, men i kveldens sett var også det den eneste jeg noterte bak øret. 

En litt anonymisert tangenttrykker, dere kan godt løfte ham fram litt av og til, hehe. Han ble litt skyggefull. Og det er litt rart å høre bandet med synth og en gitar, under soloene i særs, og selv om jeg savner en gitarist til, som de hadde før, begynner jeg å bli vant til dette også. Det åpner i stor grad for at bandet kunne inkludere veldig mange flere låter i coveroversikten vil jeg tro.

De dro med også med King Of Shame, andre låt på bandets forrige skive fra 2019. Den åpnet litt tamt, da gitarlyden var litt tynn, men etter hvert la det seg en eim av Rainbow over salen. Denne og Queen Of The Sun har dette, litt av det Rainbow gjorde sammen med Doogie i 1995. 

Og løsningen med å spille egne først, hvor folk drar på seg litt skeivgang på systemet, og hvor de hiver innpå i pausen, og hvor de da tilbyr coverlåter alle kan synge med på når de er i maks humør? Hvorfor ikke. Jeg er however KUN interessert i å se band som leverer eget materiale, og denne kvelden var det et litt kort sett, men bra sett, fra PowerRide. Godt med folk var det også, og det på tross av at man hadde en parallell konsert og feiring av selveste Rune Tengs’ (Flying Crap) 60-årsdag i låven på Odderøya. Vi koster på oss en gratulasjon til denne hedersmannen.