Selskap: Apollon Records

Release: 12.05.23

Hex A.D. vrir maska og framstår litt annerledes denne gangen.

Hex A.D.@Facebook

Jeg kom virkelig inn i en rar spiral med denne skiva, for etter å ha fulgt bandet ca siden debuten, sett de flere ganger live, og etablert en indre forståelse for hvordan Hex A.D. skal låte, ble turen alt annet enn lett. Jeg måtte riste av meg de forrige skivene, brette om ermene og knytte skoene, for så å isolere disse deilige og skarpe kantene.,

Om man ikke klarer å riste det av seg, og liker det bandet til nå har gjort, kan det selvsagt bli en issue, men jeg virker å være i stand til det. Og når jeg hører gjennom skiva løsnet det å kunne isolere etter type fire, fem runder. Etter det levde den sitt eget liv. 

Stilen er endret, og jeg har fått nyss om at dette er mer et band nå, kontra at Henrik har styrt mye før. Resultatet er bra, på høyde med det beste de har gjort, og med nye knagger og kjennetegn. Jeg er ikke en som på død og liv må like alt et band jeg liker slipper, men jeg har vært heldig, slik jeg føler jeg har vært med Communic. Der endres heller ikke oppskriften mye, men det er små vrier hele tiden som gjør at det fungerer. Hex A.D. ligger også i samme skuff, men de har nå tatt det steget mange ikke tar, de tør og våger å utfordre den satte malen.

Låtene er alle sterke på sin måte, dette er et konseptalbum også, og man føler at hver låt er en viktig del av puslespillet, musikalsk. Jeg har ikke satt meg inn i storyen da jeg kun har filer, men jeg hører at musikken er en bra grunnmur til å bære et konsept. Og skiva er mer en skive enn enkeltlåter, som det har vært før.

Produksjonen er ikke så ulik det de har gjort før, men den framstår som ørlite mer tilgjengelig og proff. Ting blandes bedre, nivåene er mer helhetlig. Når noen instrumenter går litt ut og tøffer seg, er det fortsatt låten og alle delene man lytter på. Vanskelig å forklare.

Låter? Favoritter? Det er absolutt noe som skiller seg ut, men de fleste, alle, hadde partier som jeg noterte pluss på i margen. Murder In Slowmotion, med sine små dragninger av Ufo, Rainbow og Lizzy, den litt annerledes Ghostmachine, der man bruker en radiostemme ikke så ulik det Änglagård gjorde på King Bore, eller alle de små samplene og innleggene som er gjennom hele skiva. Det gjør at det krydres mye mer enn å bare lage standard arrangering. Og man går fra det sarteste og vakreste innen prog, som på snutten St. Francis og inn i neste låt, Throwing Down the Gauntlet.

Throwing Down the Gauntlet var kanskje den jeg ikke helt falt for, om noen. Vet ikke hva, men den er litt annerledes i lydbildet. Dette er også den låten som jeg lettest hører for meg kunne ha vært på en tidligere Hex A.D.-skive. Tung og bra, og selv om det var et lite aber her, betyr det ikke at den er svak. 

Beyond the Venom Trail er nok et eksempel på hvordan bandet tenker annerledes. En instrumental snutt som frisker opp og bygger overgangen mellom sanger på en fin måte. 

Man hører Henriks Maideninspirasjon i Hell Today, 04.52, og det er jo naturlig da han har spilt med medlemmer derfra i lang tid. Her er det også vilje til å ta seg god til til å slutten en låt, jeg digger når folk ikke må være så effektive, at det er tid og evne til å la låten sive ut i en tung kaskade. Sistesporet følger opp og smaker Pink Floyd, som jeg mistenker også er en kilde til inspirasjon. 

Det som er gøy er dette ikke er nok et album, det utfordret meg. Og når jeg sitter her og har gjennomført de rundene jeg måtte ha, er det helt klart at Hex A.D.-vibbene fortsatt er her, det er kun pynten på topp som har endret seg. Og litt av fyllet inne i kaken. Nytt selskap, ca. ny stil og ny giv i bandet gjør at jeg tror det kan skje noe etter alle disse årene med ståpåvilje. Fordelen er, om det skulle skje noe, bandet har øvd seg og herdet seg, det er ikke like lett å kastes ut på sjøen om ikke flytevesten er av god kvalitet.

Tidligere har alle skivene fått 8-ere og rett over. Denne er fortsatt litt i tanketanken, men det jeg sitter med av inntrykk (og da vet jeg jo lite om levetid), er dette helt klart på nivå med tidligere punkter i diskografien.

8/10

Tracklist:

1. The Memory Division
2. Murder in Slow Motion
3. …By a Thread
4. Når Herren Tar Deg i Nakken
5. Radio Terror
6. St. Francis
7. Throwing Down the Gauntlet
8. The Burmese Python
9. Beyond the Venom Trail
10. Hell Today
11. …Gone Tomorrow