Selskap: Wormhole Death

Release: 26.05.23

Extremmetal med en tvist. 

Ikke sjokoladen, men en liten vri på deler av det musikalske innholdet som jeg mener gjør bandet en tjeneste.

:BOLVERK:@Facebook

I første møte med bandets nye skive framstår de som extremmetal med flere låter som litt run of the mill, mens andre stikker seg ut som litt annerledes. Når man så hører gjennom litt nøyere, oppdager man lagene med rariteter. Det er for eksempel mye spennende i gitaravdelingen, en liten odd edge på mye, og jeg trakk inn Voivod på noe i et intervju (kommer søndag). Ikke at :BOLVERK: ligner på Voivod, men det er elementer som får tankene mine dit i flere øyeblikk. Enkelte ideer synes jeg også minner om slovakiske Forgotten Silences tidligere materiale, selv om de aldri var så aggressive som dette.

Vokalen er stort sett grov og brutal, men det er innslag av en skrikende thrasha stemmebruk så vel som renvokal. En av favorittene mine var med renvokal, Somber Soliloquy. Bjørn kjenner vi jo fra bandet 54, som jeg har vært innom noen ganger, og Ásmegin, Illnath og Images At Twillight. En potet som funker til alt, selv om jeg hadde ønsket meg mer cleansynging.

Skiva åpnet hardt med et par rett fram bulldosere, med innstikk av disse fine detaljene. Refrenget på Jericho Trumphets for eksempel, der man går ned og halverer, mens man leker seg med energi på hver side. Her gjør også avant garde-pynten seg veldig gjeldende, til min store glede.

En annen favoritt ble Banner Of Ophidia. Her drar de på med fet arrangering og veksling av harde kår og progressive biter. Virkelig en perle av en låt! Når man lulles litt inn i en groove og finner en god stilling, blir man slått rett i bakken av et mørkt kaos. Også en av de to bonuslåtene, Obsidian Byzantium, imponerte stort. Her viser de at de ikke leker aggressiv metal, denne er garantert tung å framføre. Den giftige vokalen fra rett over treminuttergrensa løfter opplevelsen, ordene spyttes ut veldig tøft. Og så går låten ned i en fin og romslig melodisk dal, mens man venter på å bli hakka i filler igjen, haha. Riffet som brekker opp dette og setter i gang galskapen er enormt fet. 

Skiva er hard å høre gjennom, det krever en del, men jeg likte godt hvordan de hadde gjort plass til mer enn bare type standard extremmetal som mange velger. Det er flust av små godbiter om du lytter etter. Og det er kanskje det elementet hos bandet som gjør at skiva stikker hodet litt ekstra fram.

7,5/10

Tracklist:

1. Beastly Ways of Man 
2.  Jericho Trumpet 
3.  Banner of Ophidia 
4.  Mett av dage 
5.  Somber Soliloquy 
6.  Belphegor’s Hymn 
7.  Svarte sekunder 
8.  Obsidian Byzantium 
9.  The Bells Are Ringing for You Now