Bilde, fotograf: Ukjent

Sjangervrengende musikk kaller de metallen sin.

De sier at de er et av veldig få norske band som har funnet seg godt til rette innenfor rommet mellom hardcore, post-metal og sludge. De bruker stikkord som eksperimentell og utforskende tilnærming om metallen sin, og at tankene raskt glir til storheter som «…Converge, Ion Dissonance og Between The Buried And Me.» Det er opp til deg som lytter å bedømme, men de understreker at de står støtt i sitt eget uttrykk. «Med sterk visjon og introspektiv lyrikk trakterer bandet den tynne linjen mellom kaos og kontroll på attraktiv og særs alarmerende vis. En symbiose som kommer ekstra godt fram i bandets intense konserter.»

thefalls@Facebook

De forteller at de streber etter å «…
begeistre og utmerke seg både lyrisk og musikalsk», og det føler de at de har klart med det nye albumet. Skiva, ‘Reflections////Void’, kom ut 22. september og
 «…er fylt med lag på lag av mening og følelser. De inneholder også hyppig bruk av odde taktarter, særegne låtstrukturer og førsteklasses musikalsk håndverk.»

Konseptet/historien bak tekstene er en story som «…utforsker den plutselige erkjennelsen av en manns egen utilstrekkelighet og selvbedrag og hvordan det påvirker hans videre eksistens.»

Det er hele 9 år siden jeg meldte inn noe på gjengen, så her må vi muligens dra inn bandet for litt oppklaring snart. Men de hinter litt her:

«
Bandet har lagt absolutt alt i potten. Det er en grunn til at dette har tatt tid og det rettferdiggjøres av det ferdige produktets overlegne kvalitet. Tunge kaotiske riff etterfølges av lynraske seksjoner som avløses av vakre melodiøse partier. Alt låter umiskjennelig som
thefalls
.»