Bilde, fotograf: Marcus Åkesson

Bandet kjører på med sin klassiske metal med en fin eim av Savatage i systemet. Og det at selveste Evans, tidligere vokalist i Savatage, som gjest på en låt, er jo absolutt fungerende som en faktor for å trigge nysgjerrigheten. I anmeldelsen av sisteskive skrev jeg blant annet
«…dette er del to av et konsept de kjører, med en story som inneholder spenning og driv, med pirater, mørke og lys, kampen mellom det gode og onde, så her er det ikke spart på noe i forhold til å holde de klassiske virkemidlene i hevd.»
Chris DeWolf (gitar/vokal) og Eagle (trommer) er med meg i skipsdekket, hold deg balansert og unngå sjøsprøyten.

Les hele anmeldelsen
HER

.

Det har gått en tid siden Imperial Child slo seg løs her på siden, har tiden siden pandemien påvirket prosessen opp til denne andreskiva på noen måte?

Chris: «Egentlig ikke så mye. Det ble egentlig bare mer tid til å jobbe med skiva, samt starte prosessen på den 3. Vi fikk startet innspillingen i Sverige, men så ble det jo nedstenging igjen så det tok litt tid før vi fikk fortsette. Det er både negative og positive sider med det, men alt i alt er det vel en del av grunnen til at resultatet ble så det ble.

Og syk timing, lockdown i 2020 var 12. mars, Imperial Child dro på med debutalbum 13.

«He-he, ja det var jo perfekt. Det var nok andre som kjente det mer enn oss, så skal ikke klage for mye. Det hadde jo vært verre om en turné stod for tur etc.»

Det er også denne gangen gjort en del arbeid med å lage et konsept. Vi ser Williams sjøreise ta ham til pyramiden, og hvor han havner på sjøbunnen på slutten i dette kapittelet – det åpner opp en naturlig fortsettelse på neste skive. Er hele historien ferdig?

Eagle: «Historien fortsetter, så lenge bandet eksisterer egentlig.

Dette er en del av Imperial Child, at vi forteller en historie, som bygges på med flere deler. Det eneste som (heller ikke vi) vet, er hvem som er med i hver historie. Vi har en idé om hvor historien vil gå, og det trengs i hvert fall to album til, bare for å dekke det. Likevel vil vi ikke røpe for mye.»

Og siden dette har en kristen tematikk, i det at både spesifikke elementer er med, og konseptet i å slåss mot djevelen – ligger det et budskap der, mer enn å bare lage en spennende fortelling? Det er jo du Eagle som lager disse tekstene, er det også du som står for konseptet/ideen?

Eagle: «Jeg står for historien, og tekstene ja. Chris står for komponeringen, og det musikalske, selv om jeg også kommer med innspill her og der, så har jeg ansvaret for det lyriske innholdet. 

Chris komponerer såpass bra at det ikke er nødvendig for meg å ta plass på den fronten. Og nettopp, siden vi forteller en historie, er det best at en person har kontroll på det, slik at ting henger best mulig sammen. I tillegg elsker jeg å lage historier, så det har alltid vært min jobb, helt siden tiden i Critical Solution. 
Det skal jo også nevnes at historien henger sammen med de (
Critical
) albumene også.

Når det gjelder budskapet er det ikke noe kristent budskap nødvendigvis. William kommer til Jerusalem, og må søke i Jesus sin grav, så egentlig er det bare noe som er en del av historien. Likevel, om noen skulle finne et budskap i det, så er det bare fint. Det er det som er gøy med musikk, at en kan tolke det akkurat som man vil.»

Chris: «Enig i det Eagle sier her, men kan jo legge til at når jeg sitter i rollen som lytter, så merker jeg også kristen tematikk på noen av delene. Som Eagle sier, det er jo en av de tingene som er vakkert, nemlig hvordan hver og en tolker budskapene.»

Coveret var flott! Dette er en presentasjon av figurene, og det er også denne gangen Lopez som står for kunsten. Har han fått storyen, eller har du tydelige ønsker og skisser i forkant? Jeg husker jo at Lopez også jobbet noe med deres forrige band, Critical Solution, så et langt samarbeid det der.

Chris: «Enig! Lopez er jo bare utrolig. Han har vært med oss siden første Critical-skiva og laget alt av artwork/booklet siden. Han blir også brukt til våre respektive solo ting. 

Som regel så får han noen låter/demos, men vi har også tydelige ønsker. Vi tegner gjerne en svært dårlig tegning/skisse som han også kan jobbe utfra, eller som første Critical-skiva var det et bilde av Egil ikledd en maske mens han holdt en ball, he-he.

Jeg mener på at det et par ganger bare har vært at han maler noe kun ved å høre på musikken, men alt av frontcover har vi ganske klare meninger på hva vi vil ha.»

De musikalske inspirasjonene er også denne gangen hentet fra klassisk metal og hardrock, og med en balansert bruk av virkemidler fra de litt riffete banda som Savatage til mer streit arrangering. Hva får du av tilbakemeldinger på stilen? Det er jo mange metalband i dag, men veldig få som ikke kopierer, som klarer å lage genuin metal og å låte som et genuint band. I seg selv en bragd, tanker rundt dette? Det kan jo være vanskelig å slå gjennom når man ikke tilbyr det selskaper og medier, og fans, vil ha, og det er i stor grad kopier.

Chris: «Akkurat det der er et veldig interessant tema, som man kunne snakket om i timevis. Personlig har jeg inntrykk av at mange synes det er bra å høre noe som ikke nødvendigvis høres ut som mye annet. Er selv stor fan av ting som skiller seg ut. Det blir jo fullstendig poengløst i å kopiere.

Det jeg skriver av musikk er nok inspirert av mye forskjellig, da jeg har en ganske vid musikk-smak, samtidig som jeg også har mine favoritter, men ut av de favorittene er det vel ikke så mange av dem som ligner på hverandre. Jeg har jo uansett lite kontroll på hvilke melodier, riff etc. som plutselig dukker opp i hodet :). Det å slå gjennom er også definerbart, og det faktum at vi fortsatt holder på er kanskje et bevis på det. Ja, man vil alltid ha mer, og kanskje kommer det mer, men det viktigste er at man selv er fornøyd med det man produserer, for da har man allerede en form for slått gjennom tenker jeg. Og, som jeg har uttalt for, det er jo så forbaska moro!»

Zak fra Savatage og Circle II Circle, som synger på en låt, hvordan kom dere i kontakt med ham?

Chris: «Yes! Han har på en måte fått karakteren som Lucifer i det universet vi har. På forrige plate sang han en hel låt, mens vi her har en form for duett. Han har også vært mye med bak i kulissene med forskjellige ting, så man kan vel kalle han for en liten co-producer, ihvertfall når det kommer til vokal etc. Det hele startet med at jeg tok sangtimer med Zak, og tonen slo an, så har det da utviklet seg til der vi er i dag. Det er selvfølgelig veldig moro!»

Og hvordan er Imperial Childs bygget som band? Jeg ser jo at det er en lineup for bandet, og en på skiva. Er det flytende hvordan ting skjer og kommer i mål? Det er i hvert fall en, Tov, som ikke spiller på skiva (gitar), er det fordi du selv ønsker å ta denne jobben i studio?

Chris: «Grunnen til at Tov ikke gjorde noe på skiva er at han egentlig kom inn etter alt av gitarer var ferdig. Det vil jo forandre seg på neste skive. Noen kjenner han kanskje igjen fra tiden i Critical så det er også en connection som går årevis tilbake. Han var med på slutten av prosessen og selvfølgelig i musikkvideoen også.

Silura som gjør bass er også en fyr som bringer mye til bordet. Det er jo en situasjon som ikke alltid er like lett da han bor i Belarus. Ikke på grunn av avstand eller noe, men alt styret rundt med tanke på den politiske situasjonen etc.

Det går vel an å si at meg og Egil er de som styrer skuta, men at alle likevel er med å drar lasset, å selvfølgelig får like mange millioner inn på konto :).»

Og sprekt å starte med en instrumental, som låter bra, klassisk 80’s, tidlig 90’s.

Chris: «Det er noe vi ikke har gjort før, og føler selv at den gjør susen som en intro. Vi har pleid å kjøre scary intros etc., så det var kanskje også en av grunnene til å ta akkurat denne her. Det er jo en låt som, forhåpentligvis, får noen føtter til å bevege seg litt.»

Favorittene mine ble de to siste, tyngden og det episke regjerte bra her. Hvilke favoritter har du/dere selv? Og hvorfor?

Chris: «Det er de to siste som blir favorittene mine også. For a Hundred Years for at den som du påpeker er av en mer episk type og går gjennom en del forskjellige atmosfære, og Sharagon the Black på grunne av tyngden og at vokalen er både lavt nede og høyt oppe.»

Eagle: «Veldig glad i de to du nevner der selv. Det varierer allikevel på hvilken som er favoritt. Det er gjerne lettere å besvare, når vi en dag kan teste sangene live på en scene.»

Det er alltid stas å få musikk fra dere, det er en glede å høre et band som prøver og klarer å ikke hive seg på samlebåndet. Fortsett slik! Og har du/dere noen avsluttende ord, linker til merch, oppfordringer, visdomsord etc., her er et flott sted å legge igjen alt slik:

Chris: «Det er stas å høre og ikke minst er det stas å prates! Vi har ingen planer om å hoppe på samlebåndet. Fysisk plate kan kjöpes på Bandcamp
.»

Ikke minst et stort takk til alle som støtter opp, og ikke minst, til Yngve og Heavymetal.no, for alt du/dere gjør, det står det stor respekt av!»