Bilde: Soul Grinder

Nok en gang har Garasjefestival fylt Reinsvolls himmel med musikk og glede, en lys helg i juni. Denne gangen falt festivalen midt i solsnu, og det betyr at dagene var årets lengste. Værgudene var derimot litt rampete, og var nesten i ferd med å ødelegge det som har blitt en internasjonal møtepunkt for artister og tilskuere.

Tekst og foto: Anna Maria Gentili

Festivalens undertittelen var i år L’orchestre macabre. Dette er en gammel tradisjon som i middelalderen spredte seg i store deler av Europa, fikk mange artister til å representere døden engasjert i en dansmed de levende, den såkalte Danse Macabre. De levende fester og danser, og de glemmer døden, som er med dem i hvert skritt.

En festival som Garasjefestival, som er fullstendig basert på dugnad og privat økonomisk gambling av få personer for å overleve, danser med døden hele tiden, eller riktigere sagt: vi spiller i band med døden (derfor ble Danse Macabre gjort om til Orchestre Macabre).

Garasjefestival er et sårbart vesen, og allikevel gir den bånn gass og kjører fullt for det. Alle skjønte hvor sårbar det hele er da mørke regnfylte skyene samlet seg over hodene til arrangørene og tilskuere. Musikeren og Radio Rocks-programleder Eric Sharma (som klatret scena med sitt eget band, The Pink Eye and Grave Danger), var sjokkert over at et så flott arrangement ikke får noe som helst støtte, verken fra Kommune eller Fylkeskommune, og samtidig var han imponert over at en del folk trosset regnværet for å få med seg konsertene (kilde: YouTube.com).

Musikken er selvsagt hovedkarakteren i denne dansen.

I år var det ekstremt høyt nivå på alle band, og alle var imponerte og fascinerte av det som foregikk på de to scenene. Spesielt forundring ble vekket da de yngste og mest ukjente band opptrådte; de energetiske Tidstyv for eksempel, som allerede har en del slagere, de vikinginspirerte Høvding, som førte med seg publikum tilbake i tiden, Eternal Sun og Decode Reality, som i flere anledninger har allerede vist at de fortjener å stå på scena, eller Last Ligthning, med deres ferske og til tiders melodiske black metal.

Heavy Metal av den hardere sorten var godt representert med hamarsingene i Wyruz, som fremførte låter mange ble med å synge (growla) på for full hals, det nyfødte blackmetal bandet Bathiel, som viste med god margin at black metal fortsatt kan overraske og bergta sjeler, i tillegg til bandet :Bölverk:, som med en teknisk og noe melodisk deathmetal overrasket med sin friskhet.

Deathmetalbandet Soul Grinder (Tyskland) og Mechanical God Creation (Italia) reiste på egen lommebok for å kunne spille konsert på Reinsvoll, og for to utrolige show det ble! Moshpit, horna i været og headbanging fulgte med, og hadde man ikke løftet blikket på bannerne som minnet at man faktisk befant seg på #norgeskoseligsterockefestival, kunne en tro man var på en internasjonale større metalfestival.

Men man må ikke tro at alt var svart og skummelt. Mye av den musikken som var spilt i løpet av disse tre dagene var nemlig mer rolig og behagelig, og de fleste kunne nyte den uten å måtte sette inn øreproppene. Grungebandet til Keira Screeche-Powell, Ash Baby, spilte en sår og dyp musikk, The Pink Eye and Grave Danger hadde flere ess i armene, og fikk smilet tilbake på ansiktet til regnvåte publikummere.

Autokarma sjarmerte med sin perfekt utførte rock, Infidus underholdte publikum med sine rolige men tunge låter, Custom stilte med en ærlig mix av coverlåter, og fikk tempen betydelig opp i teltet til Wrench Stage’n, der alle ble med på allsang. Pluto and the Planets fikk tilskuerne til å drømme seg bort i en parallell univers, vugget av harmonier som bare de kan gjenskape. Og sist men ikke minst, det folkekjære lokslbandet Tenebris Army ga en fantastisk konsert til de frammøtte, med Garasjefestivalenslåta på spissen og mange nye låter som akkurat ble samlet på en plate med mange tusen avspillinger på Spotify allerede.

Det som blir igjen etter at siste bandet spilte den siste låta er alle klemmene, alle smilene, alle de varme ordene som ble sagt. Den engelske tiktokeren Ailbhe Eagland var på besøk, og kalte festivalen superb (kilde: TikTok). Med en flott liten gjeng på 20 frivillige klarer Garasjefestival å sette i gang et arrangement som gir tilskuere mye mer enn det mange andre festivaler med kjente navn på plakaten og substansiell pengestøtte.

I år var det virkelig fare for at regnet skulle ta livet av det hele, men folk ventet ikke på at uværet skulle gå forbi: de danset (eller stupte i moshpit’n ) i stormen!