Bilde, fotograf: Roger Andre Raknes

Sebastian Norboe er en ung herremann som spiller gitar, og er ett av de unge tilskuddene til den mektige metalstammen. Det er en glede å presentere ham, og vise fram litt av det han kan.

Edit: grunnet overflytting av artikler falt videofiler ut, de eksterne, sjekk derfor Sebastians Facebookprofil HER for å se klippene som mangler. 

Du imponerer med både talent og variasjon på de klippene du har delt, og siden jeg både applauderer yngre deltagere i metalscenen og de som fisker inn eldre thrashband som inspirasjon, er det veldig på sin plass å presentere deg her på Heavymetal.no. Så, velkommen Sebastian, livet er fett?

«He-he, livet ble fett da jeg oppdaget rock og metal;). Jeg var på Trondheim Rocks, og der var det mye bra band som Amaranthe, Hammerfall, FFDP og Alice Cooper. Bortsett fra det sitter jeg for det meste hjemme og nerder gitar.»

Kommer du fra en musikalsk familie?

«He-he, nei. Det er ingen i min familie som driver med musikk. Men pappa er den jeg har fått musikksmaken fra da, så kan vel takke han for interessen min.»

Og hvor vokste du opp? Jeg ser du bor i Trondheim nå, faktisk en by jeg bodde i yngre år, og som var viktig for meg gjennom 80-tallet.

«Familien min flyttet fra Trondheim til Vennesla da jeg var 5 år. Så bodde jeg i Vennesla fram til jeg var 11 og flyttet så tilbake til Trondheim, og som 17-åring bor jeg her ennå.»

Du spiller gitar, er det det instrumentet du alltid har spilt, og som du fokuserer på? Eller har du prøvd, eventuelt mestrer, andre instrumenter?

«Jeg prøvde gitar for første gang på første året på ungdomsskolen i musikktimen. Etter det sparte jeg og kjøpte meg en egen gitar ett år etter. Jeg brukte elektroniske trommer hjemme da jeg gikk på barneskolen, jeg skulle egentlig begynne med trommer på kulturskolen i Vennesla, men var i kø i flere år, så jeg fikk aldri lært meg å spille trommer. Bortsett fra det har jeg ikke spilt andre instrumenter.»

Arch Enemy, gitarcover av ‘War Eternal’:

Hva er det som fascinerer så mye med 80- og 90-tallsmetallen og hardrocken? Og har du andre på din alder som deler denne fascinasjonen?

«80- og 90-tallet var jo rockens og spesielt metallens gullår, vil jeg si. På den tiden var det band for alle, og det skjedde veldig mye i metalscenen. Jeg har kontakt med en liten del folk på nettet som deler min mening, men veldig få av de bor her i Trondheim.»

På 80-tallet dog, da var det mange metalskaller der :).

Har du vært eller er i band? Jeg vet om andre som er aktive og som er unge, men som ikke nødvendigvis har så lett for å finne likesinnede i sin aldersgruppe.

«Ja, jeg er i et helt nystartet band med søskenbarnet mitt, så vi har ikke laget sanger ennå, vi heter Constellation. Jeg er helt enig i at det er vanskelig å finne likesinnede folk i min alder. De jeg er i band med er alle rundt 30 år. Jeg var veldig heldig at de trengte en ekstra gitarist, så jeg nølte ikke da de spurte om jeg ville bli med.

Jeg venter også på en fyr fra Vestlandet som er i min alder som flytter oppover nå i sommer. Vi skal starte et metalband sammen, det blir nok litt i samme stil som Dissection og lignende.»

Hvilke band er favorittene? Og hvilke gitarister rangerer du som de feteste?

«Det er så sykt mange band å velge i hehe. Men de bandene som stikker ut for min del er nokk Megadeth, Death, Dissection, Children Of Bodom, Arch Enemy og Sodom. Noen av de feteste gitaristene etter min mening er nok Jon Nödtveidt, Alexi Laiho, Dave Mustaine, Eddie Van Halen, Yngwie Malmsteen og Ihsahn fra Emperor.»

Bilde, fotograf: Roger Andre Raknes

Jeg er mer en sucker for melodier og fete riff enn bare teknikk og hurtige løp, hva er det som trigger deg? Jeg husker en knallbra gitarist sa til meg en gang, at Yngve, om du stenger deg inne i en tid kan du lære deg teknikker, men man kan ikke lære seg å lage et fett riff eller en bra sang.

«Jeg er helt enig der, bandene må være melodiske for at jeg skal gidde å høre på dem. Et perfekt band for min del er hvis det har både tøffe riff og melodiske partier. Noen band som gjør det perfekt er Dissection, Arch Enemy og Children Of Bodom.»

Føler du at du har dette såpass nært til hjertet at du ser for deg musikken og gitaren følge deg gjennom årene som kommer? Nå skal ikke jeg påstå at jeg ikke har sett mange flinke og unge musikere ikke følge opp og falle fra, men akkurat nå, hvordan er den følelsen?

«Akkurat i dag kan jeg ikke se for meg noe annet jeg ville gjøre i fremtiden. Jeg kommer til å satse alt jeg kan for å oppnå drømmen, så jeg tviler på at jeg slutter nå med det første, he-he.»

Hva er drømmen da? Stå på en scene, være med i et fett band, slippe skiver, møte noen spesielle musikere?

«Min drøm er å kunne leve av å spille den musikken jeg vil spille. Jeg vil lage masse skiver, møte noen av mine idoler, spille på festivaler og se at folk er der for å se oss spille.»

Da takker jeg for meg, og skjer det noe med deg innen musikken, tips gjerne så skal jeg oppdatere leserne på utviklingen. Lykke til, og det er bare å tråkke på, et jern og drit kjetting!

«Ja, tusen takk, det skal jeg!»

Takk til Erik Andreassen for å koble sammen Sebastian og Hmno :).

Dissection, ‘Maha Kali’-guitarcover: