Bandet slapp nylig sitt nye album, og det er hele 14 år siden sist. John Erik henger med i svingene.

Man ønsker velkommen tilbake til scenen, det har gått en hel del år, basically fra spedbarn til konfirmasjon, det er lenge :). Man har blitt eldre, men klokere? Hva har endret seg med dere?

«Hei, og takk for velkomsten! Vi har vel egentlig aldri forsvunnet helt fra scenen. Selv om vi ikke har gitt ut musikk på lenge, har vi gjort konserter her og der, og skrevet musikk hele tiden. Det er delvis på grunn av nettopp spedbarn og konfirmasjon at ting har tatt ekstra lang tid. Nå er alle i bandet foreldre, med barn i alderen 0-17 år. Så eldre har vi definitivt blitt, men om vi er klokere må nesten noen andre ta stilling til.»

Musikalsk utvikling

Og hva med musikken? Det er jo umiskjennelig Allfader, har den musikalske utviklingen stått stille?

«Jeg syns som du sier at vi har greid å holde på soundet vårt og har veldig riffsentrerte låter, men vi eksperimenterer også mer med progressive arrangementer. Tidvis lener vi oss ekstra mot tradisjonell heavy metal, og de svarteste aspektene er noe nedtonet. Vi har vel heller aldri hatt så mye renvokal på en utgivelse før, men vi har benyttet oss av det helt siden den første demoen så det er ikke nytt i så måte. Til sammenligning hadde forrige album bare growling og skriking. For å få mer variasjon i det instrumentale har vi også hentet inn flinke eksterne folk for å bidra med noen gitarsoloer og keyboard.»

Les anmeldelsen av albumet HER.

Er dette eldre materiale? Eller er alt nytt?

«Disse låtene er skrevet i perioden 2012-2019, og jeg tror Tigers in the Mud er den eldste.»

Låtprosessen

Hvordan jobbet dere fram låtene? Som før, eller har det endret seg med at også tilgang og kommunikasjon jo har blitt mer og mer smooth?

«Dette albumet er for det meste jobbet frem av meg og Cato på tomannshånd. Jeg har skrevet og arrangert det aller meste, og så har jeg kastet ball med Cato bak trommene og meg selv på gitar. Så spilte jeg inn demoer med programmerte trommer, som vi alle lyttet til for å få materialet til å sitte.

Det som tok lengst tid å få på plass denne gangen var tekstene. Det tok lang tid før jeg ble fornøyd, og jeg kvernet lenge på små ord og stavelser. Når vi endelig kom til å spille inn vokalen, hadde jeg levd så lenge med tekstene og fraseringen i hodet mitt at mange av opptakene på albumet er første gangen jeg synger låten.»

Øver dere mye sammen? Eller har den nye tidsånden der folk ikke skal være sammen i lokalet fanget dere?

«Artig at du nevner det. Vi spilte et par coverkonserter tidligere i år, og da øvde vi ganske intenst i tre måneder uten å være i samme rom! Øving over internett er faktisk mulig i dag, og vi har aldri hatt bedre lyd. Men det er klart ikke helt det samme som å ha doble basstrommer og store kabinetter i ryggen. Det fikk vi kjenne når vi gikk til lydsjekk og spilte i samme rom for første gang siden før COVID. Men vi ble tighte, og det er en fin luksus å bare gå til et annet rom i eget hjem og plutselig være på øving.»

Plateselskaper og sosiale medier

Selskapet, det er deres eget?

«Throw Horns er mitt selskap, og det er laget for å gi ut musikk jeg jobber med.»

Var dere på jakt etter selskap? Og hvordan var i såfall interessen?

«Ja, vi var i kontakt med noen i både inn- og utland. Det er en krevende tid for bransjen (med mindre du er Spotify), og flere tilbakemeldinger gikk på at de syns albumet var veldig bra men de hadde ikke kapasitet til å ta seg skikkelig av oss. Og selv om vi hadde noen positive forhandlinger fant vi ingen som vi følte ville gjøre en åpenbart bedre jobb enn oss selv.»

Osmose, jeg vet det er lenge siden, men det var jo der det stoppet sist, det er det som er det siste punktet jeg har å forholde meg til i forhold til studiolåter fra dere.

«Ja, vi ga ut to album på Osmose, og det forelå en opsjon på et tredje album, men vi trakk oss ut av den avtalen for lenge siden.»

Hva er mest annerledes nå kontra sist? I det å være et band, promotere, krangle seg til oppmerksomhet etc.?

«Vi har aldri vært det mest profilerte bandet, og har på en måte alltid ramlet mellom de tilgjengelige stolene. Når de første utgivelsene våre kom ut, lastet alle ned mp3-er, og CD-salget var i en dupp. Dette var også like før vinylsalget begynte å ta seg skikkelig opp igjen, så det ble ingen LP-pressinger.

Så kom jo strømmetjenestene og de sosiale mediene, og landskapet begynte for alvor å endre seg.  I 2006 brukte vi en del tid på å networke på MySpace, og i 2024 må man levere innhold på TikTok for å bli lagt merke til. Så det er et visst press om å konstant levere innhold for å holde på folks oppmerksomhet, noe jeg syns er strevsomt å balansere med egen integritet.»

Velkommen til min verden i mange og tjue år, hehe.

Klaatu verata necktie!

Coveret sier lite, hva vil dere med det? Ser litt ut som overflaten til boka i Army Of Darkness :).

«Klaatu verata necktie! Det er nok ikke The Necronomicon, men kanskje selveste Allfaderen? Coveret er et avfotografert maleri av Didrik Nekron Kristoffersson, som han gjorde på bestilling fra oss. Vi hadde et par møter, diskuterte ideer og ga han ganske frie tøyler. Med LP-en er det også flotte illustrasjoner til hver enkelt låt, og noen av dem har vi også brukt til de digitale singlene.»

Jeg vil tro tekstene og den lyriske komponenten ikke nødvendigvis er noe vi møtes på, men for ordens skyld, hva ligger bak det hele nå i 2024? Er dere like sinna, opptatte av omgivelser, som før? Eller har hva man vil si blitt annerledes med årene?

«Det er noe sinne i et par av tekstene, spesielt de som omhandler krig – dessverre et tema som ikke mister sin relevans. Ellers heller det mer mot eksistensielle og filosofiske temaer i flere av låtene.»

Så, blir det noe mer live? Det har vært sporadiske jobber fra dere, litt lokalt, men også på Karmøygeddon for en del år tilbake.

«Det skal mye til for at vi vurderer en lang turné, men vi liker å spille live, og gjør gjerne festivaler og enkeltkonserter når det passer.»

Har dere noen avsluttende ord og oppfordringer? Harske neveløft for at jeg rota bort mailen fra dere ;), alt er lov her:

«De harske neveløftene blir nok erstattet med bamseklem ved neste korsvei.

Sjekk ut Call of the Void, folkens!»