Selskap: Frontiers

Release: 14.02.25

Mantric Momentum@Facebook

Tung progmetal med en glatt kant.

Det er slik vi kjenner stilen, og gjengen her. Harøygøtta har fra før gitt oss mye og mangt innen denne sjangeren. Gitarist Christer kjenner vi fra Divided Multitude og som del av den første besetningen til Triosphere, vokalist Terje har en lang cv med Pyramaze, samt at jeg husker han fra tiden med Memorized Dreams.

Man blir IKKE sjokkert over innholdet på Alienized, for det er helt i tråd med slik jeg ihvertfall ventet meg. Det er melodisk, mye her fenger, og når refrenger som på tittelkuttet låter tett opp mot det bedre fra Leverage, skal man ikke klage. Jeg gjetter på at fans av denne formen for kommersiell progmetal vil elske dette.

Det som trekker opp for meg er at de er tunge, når band i denne skuffen mister tyngden, eller den er fraværende, faller jeg av. Her er produksjonen tung, lydbildet er tuftet på et mørkt underlag, og da kan jeg lettere finne roen.

Som en blanding av Jørn Lande og Pagans Mind, ikke fullt så progressivt som siste, Mantric Momentum friker sjeldent ut slik, med en ørliten kommersiell faktor ala Wig Wam. For når de legger opp toneleiet og veksler som på The Highest Mountain, får jeg assossiasjoner dit. Og Trond Holter, slik det låter på det flotte albumet til Swing Of Death, der synes jeg riffing og den heavy gitarlyden har likheter.

Jeg hører ikke noen feil her, og de får pluss for vokaltoner som ikke alltid er typiske, som også var noe jeg satte pris på når det gjaldt Divided Multitude.

Sjekk The Light, flott ballade! Der må jeg si de traff oppskriften.

7/10

Tracklist:

1. Prelude To Take-Off
2. Resilience
3. Alienized
4. The Highest Mountain
5. The Light
6. Come Undone
7. Time Is My Ally
8. Remember
9. Sirens’ Call
10. A Stronger Stance
11. Barricades