Med forholdsvis ny ep i baklomma besøker Ornatu Heavymetal.no.

Moderne, ungt, annerledes, i hvert fall for meg. Hva slags nedslagsfelt ser dere bandet ha? Er det i hovedsak hos den yngre garde?

«Ja, det er jo i hovedsak der vi prøver å rette oss inn. Yngre generasjoner er historisk sett mye mer åpen for nyskapende og annerledes musikk, og da er det jo naturlig at vårt marked havner der. Men, tekstene våre er ofte representasjoner av følelser mange kjenner på uavhengig av kjønn og alder, så vi ønsker såklart alle velkommen inn i vår verden.»

Ornatu@Linktree

Inspirasjon og sjangerdefinisjon

Inspirasjoner sist jeg var i kontakt med dere var blant annet Bring Me The Horizon, Sleep Token, Architects og Periphery, hvor noe av dette etter det jeg har hørt, er litt hardere enn dere. Er det hos fans av disse Ornatu har funnet seg til rette?

«Det stemmer jo for så vidt at alle disse bandene er hardere enn oss, i hvert fall basert på musikken vi har ute til nå. Inspirasjonene vi har nevnt er ikke nødvendigvis nevnt fordi vi har lyst til å etterligne sound, men heller etterligne tilnærmingen til musikk. En fellesnevner alle disse bandene har er unikhet, og av den grunn drar de fans fra flere hjørner av sjangerlandskapet. Så ja, noen av våre fans er jo også fans av disse bandene, men vi tror og håper at de som lytter til vår musikk gjør det fordi vi har noe unikt man ikke finner hos andre band.»

Anser dere Ornatu å være et metalband, eller en hybrid? Siden dere jo ligger og vaker med et bein i hver leir, i det myke og harde, der det harde for meg er mer tilsetting mer enn hoveddel i store deler av innholdet på ep-en?

«I det store og langsiktige bildet anser vi oss selv som et metall-band, men vi liker også å holde oss frie fra sjangerdefinisjoner. Vi har alltid lyst til å gjøre noe nytt, og å trekke inspirasjon fra forskjellige steder. Skriveprosessen til denne ep’n startet akkurat slik. Vi var kreativt utbrent av å skrive låter fra perspektivet til et metallband, og ville skrive en låt som ikke nødvendigvis trengte å være en metallåt i det hele tatt. Denne låta ble Insomniac, og den kraftige synthbruken definerte mye av lydbildet på ep-en. Men nå som ep-en er ute, er det rom for å utforske nye landskap, eller gå tilbake til røttene med nye perspektiver.»

Full pupp

Hvor mye spiller dere selv? Er det type full pupp på grunnstammen av instrumenter, og hvor dere legger til digitale grep etterpå? Eller er det digitale i stor eller større grad et «instrument»?

«På forrige EP var alt digitalt, minus gitar og vokal. Men nå som vi er fulltallige og har Trond og Tor som ekstremt dyktige musikere er det som du sier full pupp på instrumenter.

Det er også en del digital produksjon som foregår som i enkelte tilfeller fungerer som et eget instrument, og andre ganger er det for å forsterke det bandet gjør. F.eks synther som dobler hva gitar og bass spiller, eller ekstra perkusjon og andre lydeffekter. Vi jager etter en larger than life-sound, og da tar vi i bruk de verktøyene vi kan for å oppnå det.»

Dere slapp ep-en ‘Animus’ nylig, hvordan har det gått? Tilbakemeldinger, anmeldelser? Og hvor har dere hentet inn mest stjerner? Utenfor Norges grenser?

«Det er jo ikke så veldig store tall på strømmetjenestene til nå, og det er nok gjenspeilet av at vi selv ikke har markedsført mye enda. De tilbakemeldingene vi har fått har allikevel vært veldig gode, og det virker som de som først er åpne for slik musikk er veldig fan av det vi har skapt. Trolig finnes vårt største marked utenfor Norge, så det er klart at vi må jobbe med å synliggjøre oss for publikum i andre land. Klarer vi det, er vi overbevist om at Animus og ny musikk down the line kan gjøre det veldig bra.»

Les anmeldelsen HER.

Egenopplevelser og følelser

Og Animus, det peker mot psykologi, følelser, sinnet. Jeg vet dere er fokusert her på tekstmaterien, får vi en liten story på hva som opptar dere, og hvorfor? Er dette noe dere selv opplever, og får ut via musikken?

«Det er klart vi går for det meste ut i fra egne erfaringer eller erfaringene til folk rundt oss vi har opplevd mye med. Å snakke om følelsene og tankene man har med andre er noe vi legger stor verdi i og tar veldig seriøst. Samtidig er jo såklart en låttekst ofte mer dramaturgi enn et nøyaktig bilde av hvordan vi har det som individer, men det å kunne oppsummere en følelse inn i en låt og dele den med verden har blitt en utvidelse av det personlighetstrekket. Samtidig er det fantastisk om vi kan være med å sette ord på følelser andre kjenner seg igjen i, og være en stemme for de som føler seg annerledes til tider.

Jeg dypper tåa ned i et vann som er litt ukjent, selv om jeg har fått med meg mye og vært med på utviklingen siden 90-tallet, der metallen ble mer og mer utfordret på de satte faktorene, som Fear Factory, Ministry, band som trakk inn nye elementer.  Ikke minst geniale Manes her hjemme! Hva vil du si til de av den eldre garde som kanskje er litt skeptiske til slikt? Hva vil du selge inn bandet og musikken som for å overbevise de som ikke kjenner Ornatu?

«Heldigvis finnes det et stort mangfold av artister og band som gjør ting på mer tradisjonelt vis, så hvis man ikke liker det vi gjør er det helt greit. Det viktigste for oss er at vi lager musikk vi selv vil lage og at vi alltid jobber med å skrive den beste sangen vi kan hver gang. Fortsetter vi med å glede oss selv først, og ha moro med det vi driver med tror vi skeptikerne overbevises med tid.»

Det ble knyttet bånd med et bookingselskap for en tid tilbake, har det fått uttelling? Uttellingen dere håpet på? Nok gigs?

«Med tanke på ferdigstilling av Animus og arbeidet som går inn i å etablere Ornatu som et reelt liveband, har det på et vis vært en perfekt mengde gigs så langt. Vi har jo hatt litt samarbeid med Livewire før vi inngikk en offisiell avtale, og på mange måter er de ansvarlige for at vi fikk muligheten til å debutere som liveband på den måten vi gjorde i fjor ved siden av Mayfire og Beyond the Barricade.

Nå har det gått nesten nøyaktig ett år siden vi offisielt fikk med siste medlem inn i bandet, og vi er ekstremt stolte av det vi har oppnådd i løpet av det året.

Nå som ep-en er ute og vi har prøvekjørt låtene på noen konserter, tror vi at de neste årene kommer til å gi oss mer enn nok muligheter for spilling.»

Og er interessen rundt bandet tilsted her hjemme? Er Norge et potensielt marked, eller må dere utenfor grensene?

«Det finnes nok interesse, hvis ikke hadde vi ikke landet avtalen med Livewire så tidlig som vi gjorde. Samtidig er det et trist faktum at Norge er et lite land med lite musikkmarked på tvers av sjanger. Skal vi gi bandet og musikken det livet vi mener det fortjener, må vi garantert ut og bygge publikum i andre land. Men vi starter smått, og jobber enn så lenge så godt vi kan for å gjøre musikken og liveopplevelsen så god og gjennomført som mulig, så vi er klare for å ta over verden når sjansen byr seg.»

Da var det på tide å presentere bandet, hehe, på tide. Hvem, hva gjør den enkelte, og hvilke band har dere vært med i før, eventuelt parallelt med Ornatu?

Stefan Vorkinn: «32 år, vokalist, lyriker og delvis komponist, I guess? Er som regel den som redigerer videoene våre og kommer på temaer vi skal skrive om i låter.»

Andreas Gjefle: «29 år, studerer music business og produksjon ved UINN og jobber som produsentlærling. Gitarist i bandet og har teknisk ansvar for musikk og liveproduksjon.»

Tor Andre Torgersen: «37 år, jobber til daglig som tømrer og far til en tenåring. Rolle i bandet er bassist, og ellers har jeg ansvar for booking og nettverk. Drømmer om å kunne leve av musikken.»

Trond Pedersen: «(dead and/or dying) Trommeslager. 30år, jobber som transformatortekniker. Står for vedlikehold av utstyr, kameramann når det trengs.»

Planer framover

Hva skjer framover? Jeg mener jeg så en fotnote på at det skal kommet ny musikk i år? I tillegg til ep-en? Og konserter?

«Forbedring er det vi streber mest for, og kommer til å være fokus fremover også. Som sagt ønsker vi å gjøre blant annet liveopplevelsen enda bedre for de som kommer på konsert.

Utover dette blir det mye arbeid på sosiale medier, og så klart mer musikk når tiden er rett. Enn så lenge er vi fornøyde med å la Animus snakke for seg en liten stund, men vi er veldig motiverte til å begynne med noe nytt siden Animus har ligget i pipeline lenge.

Det blir nok også flere konserter og dette oppdaterer vi om på sosiale medier og direkte på Spotify-profilen vår, men førstkommende blir nok Garasjefestivalen, Reinsvoll 20. juni.»

Tusen takk for at dere ville henge her, og forklare og fortelle litt rundt bandet. Har dere noen oppfordringer, slagord, meninger, kamprop, whatever, her er et flott sted elske, mislike, rose, hjelpe og støtte alt og alle:

«Til deg som føler deg annerledes. Om du er trist, sint, sjalu, lykkelig eller redd. Det er menneskelig å føle ting, og du er ikke alene,»