Metalpodcast med glimt i øyet, fra Norges sentrum; Lom.

Jeg fikk nyss om en ny podcast kalt Pallplass, som drives av blant annet Bjarte Rosshaug, som mange kjenner fra sitt virke som tidligere trommeslager for det ypperlige progbandet D’Accord. Nå er det podcast som gjelder, og sammen med et par karer til, Øyvind og Ola, drar de inn band som Slayer, Atheist, Ac/Dc, Metallica, og Motörhead m.fl., for å nerde, plassere, kanskje krangle? Hvem vet. Og alt skjer altså fra Lom, som med sine litt over to tusen innbyggere, skilter med ihvertfall tre metalnerder. Som svarer på intervjuet i plenum.

Du kan sjekke ut podcasten på Spotify HER, om du ikke bruker Spotify, er DETTE en prima link.

Lidenskap

Det dreier seg om en nystartet podcast, Pallplass. Navnet, hva ligger bak det? Det er ikke lett å gjette på at det handler om metal, om man ikke vet det.

«Navnet kommer egentlig av konseptet i podcasten. I hver episode går vi gjennom ett band eller en artist, og til slutt må vi kåre våre personlige topp tre-plater — altså pallplassen. Så det er både enkelt og litt åpent på samme tid.

Vi vurderte faktisk flere navn, men det viste seg fort at absolutt alle navn som hørtes ut som et ekstremmetalband fra 1987 allerede var tatt. Til slutt landet vi på Pallplass, og jo mer vi brukte det, jo bedre passet det egentlig. Det handler jo om lidenskapen rundt favorittplatene våre.»

Verdens navle

Lom, kanskje ikke verdens navle for metal, men allikevel bor det tre metalskaller der som har så mye engasjement at det startes en podcast. Hvordan er Lom i forhold til metal? Har jeg bare misforstått, og at Lom rett og slett er totalt metal?

«Haha, Lom forbindes vel først og fremst med bakeri, turister og Arne Brimi — men det finnes definitivt metal her også. Det er kanskje ikke det største miljøet i antall mennesker, men det er lite og intenst. De få som er interessert er gjerne ekstremt interesserte.

Vi har vært hekta på metal siden vi var fire–fem år gamle, så dette har egentlig bare vært en naturlig del av livet hele veien. Mesteparten av miljøet her handler kanskje om privat nerding, platesnakk og konsertturer framfor store lokale scener, men engasjementet er der absolutt.»

Glimt i øyet

Dere kommer inn i en verden der podcasting ikke er mangelvare. Hva gjør at folk skal sjekke ut akkurat Pallplass?

«Vi tror kanskje styrken vår er kjemien mellom oss tre. Det er to brødre og en nesten-bror som har reist land og strand rundt på konserter, spilt i band sammen og brukt veldig mange timer på å diskutere musikk.

Vi har mye lik smak, men også ganske forskjellige innganger til ting. Noen ganger er vi veldig enige, andre ganger fullstendig riv ruskende uenige — men alltid med glimt i øyet. Det blir mye tullprat, mye latter og ganske sterke meninger.

Vi er på en måte både fans og selverklærte eksperter. Ingen av oss later som vi er objektive musikkjournalister. Dette er tre entusiaster som elsker musikk og som ikke er redde for å verken hylle eller slakte ting.»

Ingen slåsskamper … ennå

Jeg har oppfattet det korrekt i at det hver uke presenteres en artist? Hva er det som bestemmer innholdet? Avstemming? Krangling med røft utfall? Diplomati?

«Ja, utgangspunktet er ett band eller én artist per episode. Så går vi album for album før vi til slutt må sette opp hver vår pallplass.

Hvordan vi velger band er egentlig nesten tilfeldig. Det viktigste er at alle tre har et forhold til bandet, enten det er kjærlighet eller frustrasjon. Det hjelper faktisk litt hvis ikke alle liker alt, for da blir diskusjonene bedre.

Det er nok en blanding av diplomati, tilfeldigheter og småkrangling. Ingen slåsskamper ennå, men det har vært et par harde diskusjoner allerede.»

Bredbeint innhold

Og hvor dybde snakker vi om? Gravere dere i kjent materie, eller er det mye subjektivt og kanskje litt deepcuts og ting man ikke nødvendigvis vet?

«Det blir definitivt mye subjektivt. Vi går album for album og prøver å få med både fun facts, obskure detaljer og egne opplevelser knyttet til musikken.

Vi liker godt å grave fram ting som kanskje ikke alle vet, enten det handler om innspillinger, medlemsbytter, rare produksjonsvalg eller merkelige sidespor i karrieren til bandene. Samtidig handler det veldig mye om vårt personlige forhold til platene.

Så det er ikke bare tørre fakta. Det er like mye denne plata kjøpte jeg på bensinstasjon i 2002 og spilte i stykker som det er nerdete detaljkunnskap.»

Underholdning og nerding, to vakre ord som dere bruker for å forklare Pallplass. Dette lukter litt slik det er når vi metalhuer møtes og slenger oss i en sofa med musikksamlingen ved siden av, og bare kjører på. Er jeg inne på noe?

«Du er egentlig midt inne i konseptet der. Det er akkurat den følelsen vi ønsker å treffe.

Pallplass skal høres ut som tre kompiser som sitter og nørder musikk uten filter. Det er mye mimring, synsing, interne referanser og improvisering. Og kanskje litt for mange digresjoner innimellom.

Vi klipper heller ingenting, så det som skjer, skjer. Det gjør at episodene føles ganske ekte og spontane — på godt og vondt.»

Og der mange spesialiserer seg, har dere valgt den bredbeinte vei. Alt fra teknisk deathmetal til progrock, power metal, thrash og mer. Det kan ikke være et problem? Eller er det et luksusproblem?

«Vi ser egentlig på det som et luksusproblem. Det finnes jo absurd mye bra musikk å ta av.

Fellesnevneren vår er kanskje thrash, death og klassisk heavy metal/NWOBHM, men utenfor det spriker det ganske godt. Øyvind og Bjarte er ofte mer enige, mens Ola gjerne er litt mer kategorisk og bastant i smakene sine. Det skaper heldigvis mye liv i diskusjonene.

Det viktigste for oss er at alle tre faktisk setter seg ned og hører gjennom hele diskografien før innspilling. Da får alle et ferskt forhold til platene, og ofte endrer man mening underveis også.

Vi havner sjelden på helt samme pallplass, og det er egentlig akkurat sånn vi vil ha det.»