Kvelden ble veldig bra på kultscenen denne kvelden.

Strengt tatt var dette et band og en gig jeg ikke nødvendigvis åpenbart skulle på, men jeg ble tipset av personalet på Vaktbua som sa jeg burde komme innom. Og det ble en god kveld.

Musikken til sveitserne var en herlig affære; en blanding av hardrock, pønk og noe synthbasert, selv kaller de seg Dungeon Metal Synth Punk, noe jeg har lite problem med å skjønne.

Det pøsregnet denne kvelden, kanskje litt av grunnen til at det ikke var så mye folk, men de som var der vil jeg gjette på at kommer til å ha denne opplevelsen med seg framover.

Bandet telte seks menn, alle veldig forskjellige personligheter, og musikalsk klarte de å please meg som er mest metal og hardrock, et par som fikk dansefot, og et knippe Turbojugend som hadde fått ferten av bandet. Og der skjønner jeg en hel del, for SGATV mye til felles med nordmennene i Turboneger, melodisk pønkbasert hardrock. Men også mye av den litt ukjente 80-tallshardrocken/-metallen lå til grunn for bandets musikk.

Ikke alle låtene var like spennende, men fire, fem traff meg bra, og da gjerne de par som låt skikkelig som gamle Maiden, du vet, i tiden Dianno ledet i front og i tiden før Killers.

Vokalisten var utstyrt med en veldig stor klang, som trolig representerer dungeon-elementet, gitaristene var på metalsoloer så vel som pur rockn’n roll, trommisen jobbet bra, han var kanskje en av de som hadde mest pønk i ryggmargen, og bassisten, som dessverre kom litt bak for min del, at jeg ikke så ham så mye, spilte dritfett! Høy bass har sjeldent hørtes så bra ut.

Det slår meg at det er en bølge med disse litt odde banda der ute, Castle Rat, dette, som blander film og musikk, gjerne fra 70- og 80-tallet, og ikke er så sjangertro. I seg selv et spennende konsept.

S.G.A.T.V. fungerte prima som underholdning en onsdagskveld, en regntung onsdags kveld, der man bytter ut sofa, streaming av serier, pc, med en liveopplevelse. Og bandet var veldig hyggelige, positive og spilleglade, og spilte som om de stod foran et stort publikum. Det er en bra holdning. Og mange glemmer at man ser band for første gang, alltid, hvem vet om man finner nye favoritter ved å sjekke ut ukjente band?

At vokalisten hadde på seg t-skjorte med danske Randy hjalp meget, det var en skikkelig opptur!