Änglagård klar med liveutgivelse

Postet i Nyheter av yngve

Det vanker Blu Ray/Dvd om tre ukers tid.

Det er faktisk en konsert som ble filmet her i Norge for nesten nøyaktig to år siden (21.02.15), som en del av oss var så heldig å overvære. Alt skjedde på
Musikkflekken
i Sandvika, og om du var der eller ei, dette er en utgivelse du bør unne deg. 

Les min anmeldelse av konserten 
HER


.

Dette var faktisk en konsert som ikke bare ble filmet her til lands, det var også en konsert hvor fru
Anglagård
ble frastjålet sin saxofon. Drittsekk(er) finnes. Sjekk artikkel på episoden
HER


.

Forhåndsbestillinger av
Live: Made In Norway
ble tråkka i gang i går, besøk bandets
Fanklubb


og legg inn en bestilling. En fanklubbpakke er også tilgjengelig, der vanker det faktisk en dvd-utgivelse av bandets to Usa-konserter på sin 1993-turne.

Setlist:

  1. Introvertus Fugu Part I (Prog på Svenska, 2014)
  2. Höstsejd (Epilog, 1994)
  3. Längtans Klocka (Viljans Öga, 2012)
  4. Jordrök (Hybris, 1993)
  5. Sorgmantel (Viljans Öga, 2012)
  6. Vandringar i Vilsenhet (Hybris, 1993)
  7. El Ímpetu del Bosque
  8. Kung Bore (Hybris, 1993)
  9. Sista Somrar (Epilog, 1994)

Her er en liten titt på hva du kan forvente deg:

«Edited by
Martin Gustafsson
, with audio production and mixing by world renowned audio engineer
Alar Suurna
, and art design and production by long-time collaborator
Joel Barrios
, the two-hour performance is a stellar capturing of live art through and through; a perfect testimony of
Änglagård’s
unique take on progressive rock, showcasing their swirling, angular crescendos along with frenetic rhythms and howling mellotron, blended with truly emotional sudden softer passages.

A sonic rollercoaster of aggressive music in odd meter, subtle parts and melancholic beauty, building suspense and abrupt stops, with a wondrous interplay of sounds, this visual presentation is definitely not for the faint-hearted.
Änglagård’s
extreme level of delicacy in phrasing and dynamic is a tough match to beat in progressive music and should hold up even in the face of the snootiest of music connoisseurs.»