Selskap: Duplicate Records

Release: 12.05.2017

Det finnes et lass med band som kaller seg for Insane, men denne kvartetten er fra Sverige, nærmere bestemt Kristinehamn ifølge Metal Archives, og spiller Thrash Metal. De har holdt på siden 2009 og har gitt ut en god bunke med demoer og EP-er, men dette er deres debutfullengder.

Nå er det nokså nylig at Thrash Metal som sjanger virkelig har løsnet her i heimen, selv om den har vært representert ved noen få utvalgte band siden 92-93. Noe som både bunner i kresenhet og at feil band har blitt sjekket ut og forhindret videre research. I så måte kommer svenske Insane som manna fra himmelen på det best tenkelige tidspunkt for min del. Thrash Revival-bølgen har tydeligvis pågått en del år nå, men den har jeg ikke fulgt med på, så hvor Insane plasserer seg musikalsk og kvalitetsmessig i dagens scene får andre vurdere.

Insane@Facebook

Det som er tydelig og som lett lar seg vurdere er at de har skrudd sammen et jævlig bra album og albumet treffer blink på de fleste musikalske kriteriene mine med tanke på produksjon, sound, miks, komposisjon, variasjon og låtrekkefølge. Lydbildet er rent og pent, miksen gir plass til alle instrumentene og det låter det levende og organisk uten at jeg vil kalle det hverken retro eller hi-fi. Men det ligger nok nærmere Kill ’em All enn The Black Album lydmessig sett, og uten sammenligning for øvrig. Lyden på instrumentene er også temmelig åpen og organisk, og det er deilig å høre et trommesett som faktisk har trommelyd og ikke de urjævlige plastikk-klikkene. Gitarene later også til å enten ha gått for overdrive-pedaler eller rørampvreng, i stedet for Metal Distortion og det er forfriskende å høre denne type vreng, som jeg først og fremst forbinder med band fra 70-tallet, på denne typen musikk.

Thrash Metal for meg er riff: tøffe riff, kjappe riff, kreative riff, brobyggerriff og lekne riff og her scorer Insane bortimot full pott. I følge legenden ble det ene Dark Angel-skiva markedsført på følgende måte «contains over 245 riffs» og ingenting annet. Og uten at jeg har telt etter, så tipper jeg at Evil kunne blitt markedsført på samme måte, for albumet er er veritabelt overflødighetshorn av riff. Og det beste av alt er at de bugner av overskuddsenergi og er så godt skrudd sammen – både i seg selv og i kontekst med andre – at det flyter naturlig fra det ene partiet til det andre. Og de fikser både det kjappe og barske, og det mer intrikate og melodiske like godt. De har også gjort plass til et kort instrumentalt mellomspill på akustisk gitar, som funker som en slags pustepause og kontrast til resten av materialet. Den gjør seg godt, men kunne kanskje kommet fem minutter tidligere på plata? (Hvis man ser på antall minutter før og etter.)

Den eneste reelle innvendingen må være vokalen. Den er tøff og rå tvers igjennom, bevares, men i denne sammenhengen blir den ganske ensidig, og innimellom ender den også opp med å bli noe småmasete. Den har et veldig raspete og forvrengt preg, uten særlig melodisk klangkarakter. Ikke at den egentlig ødelegger for helthetsresultatet, men bandet kunne nok tjent med å tone ned ekstremitetet i stemmen en smule eller to. I min research på bandet sjekket jeg ut demoen Hollow Death fra 2012 og den hadde en vokal som er noe ala det jeg tenker matcher bandets musikk best. Nå har akkurat det medlemmet sluttet, så det blir jo vanskelig å videreføre hans vokalstil, men kanskje en mellomting?

Av mangel på noen slående fyndord helt på tampen, vil jeg bare legge til at LP er bestilt (og ligger forpåentligvis på spilleren når disse ord leses). Anbefales!

8/10

Rune Stordahl

***

Svenske Insane imponerer voldsomt med rå og fengende thrash.

Originalitet er ikke stikkordet her, og det er våre naboer i øst selvsagt innforstått med. Dette handler ikke om å være nyskapende. Derimot handler det om fete riff, å hedre et klassisk uttrykk og sterke låter. På disse punktene scorer Insane langt over snittet.

Referanser til flere band fra vårt eget land kan fint trekkes. Noe av den samme feelinga man finner hos Deathhammer kan spores, og riffene har litt Audiopain over seg. Legg til mer klassiske ting som Destruction, og du er i nærheten av hvordan Insane låter. Muligens antyder disse navnene styggedom og faenskap, og attityde får man da så visst her, men Insane er meget habile og har også en annen side ved seg.

Gitarsoloen i førstelåta er svært så smakfull og melodiøs og vitner om et svært oppegående band. Servants Of The Cemetery viser Insanes evne til å mekke utrolig kule overganger, en evne man for øvrig viser hele skiva gjennom. I likhet med evnen til å mekke catchy riff som virkelig fester seg i hjernebarken. Spiritual Possession åpner med frekk bassing som åpenbarer nok en sterk egenskap hos denne gjengen. Death March er rytmisk groovy som pokker. Kort oppsummert, Insane spiller kjapp thrash aldeles strålende og bør sjekkes ut av absolutt alle som har jakke med påsydde patcher. 

9/10

Steinar Selstø

Tracklist:

1. Ritualistic Death
2. Spiritual Possession
3. Persecuted By Evil
4. Death March
5. Obsessed By Vengeance
6. Evil
7. Dark Internal
8. Human Waste
9. Servants Of The Cemetery

<a href=»http://duplicaterecords.bandcamp.com/album/evil»>Evil by INSANE</a>