Selskap: Inner Wound

Release: 28.04.17

Brasilianere med progmetal-konseptalbum.

Det er ihvertfall hva jeg fant ut når jeg leste litt om gjengen, jeg har, tror jeg ikke, hørt noe av det de har kommet med, men vi bretter opp ermene og kjører på.

Vandroya@Facebook

Dama som synger, Daisa, er vakker og ven, men har etter min smak en litt tynn stemme til å bære såpass energisk powermetal. Det bunner i smak og behag, sjekk klippet under selv. Jeg ser dog at skiva høster mye bra feedback, og at jeg mulig er et par hakk under – så igjen, det bunner i smak og behag, og om du er der at slike band pirrer.

Det som er fett er når de legger seg på et ikke så kjapt tempo, som i åpningssekvensen på Maya, og framstår som litt mørkere. 

Det er en del fokus på gitarsoloer, litt symfo-/neoklassisk instrumentering, noe jeg mener er et pluss og skiller de litt ut fra mengden. 

Alt i alt er dette et band og en skive som ikke helt traff meg, litt fordi vokalen strakk seg litt opp mot det å takle musikken, men hun synger bra gjør ingen feil. 

6/10

Tracklist:

1. Columns Of Illusion
2. The Path To The Endless Fall
3. Maya
4. Time After Time
5. Last Breath 
6. I’m Alive
7. You’ll Know My Name
8. If I Forgive Myself
9. Beyond The Human Mind