Selskap: Pure Steel Records 

Release: 24.03.17

Solid heavy metal fra Sveits!

Emerald slipper her sitt sjette album, og det med ny hals bak micken. Første utgivelse kom helt tilbake i 1999, og de slapp plater jevnt opp til 2012. Nå, etter fem stille år, kommer Reckoning Day, og man får hele 67 minutter med dreven, svært forseggjort, heavy metal.

Etter første høring tenkte jeg at dette kanskje ville falle mellom stolene, at det var litt for anonymt og standard, at de kanskje var nr. 13 på dusinet i sjangeren. Nå, etter typisk 10 høringer, er jeg blitt kjempeglad i Reckoning Day, for det viser seg at jeg gikk glipp av en hel del detaljer i begynnelsen. Det er der styrken til Emerald ligger i mine ører, detaljer og temaer som gjør det lille ekstra med låtene. Man hører hele tiden noe nytt. Nå skal det ikke stå på låtene i seg selv heller, og selv om man hører inspirasjon fra de klassiske store, har de allikevel en frisk moderne touch på det hele, noe som burde gi dem et lite ekstra push på dagens scene. 

Emerald@Facebook

Det begynner helt streit med en klassisk moderne heavy metaller. Ikke så spennende, men en klar pekepinn i retning hva de holder på med, og hvilket nivå musikerne har. Digger det tunge midtpartiet her, det satt! Så gjør de noe kult på tredje låt, et bytte kontra mange andre band. Ofte kjører disse heavy/power bandene de kjappeste og hardeste låtene først, og mister pifften utover i platen. Reconing Day har en fantastisk fet rekkefølge på låtene, og man kjeder seg aldri. Balladen Beyond Forever, som for øvrig er svært bra, kommer som en perfekt nr. fem. Ja, så kommer den friske lett likende Through The Storm rett etterpå, og det bygges opp til en tøff power som nr. syv, Ridden By Fear. Før man vet ordet av det har man kjørt gjennom 15 låter.

Det er kjempemelodiøst, riffete, tøft og fint, tungt og lett, og veldig forseggjort på alle vis. Mace Mitchell synger perfekt til musikken, og kanskje liker jeg hans stemme litt bedre enn gammelvokkisen George Call, som forrøvrig synger noen låter her på platen. Mace kan framstå som litt røffere? Det kan dere jo selv finne ut, for dette er et band man må sjekke ut hvis man kan forholde seg til heavy metal anno 2017.

Jeg skal ikke sammenligne med noen denne gang, for de burde etter min mening være oppe og lekt med de jeg ville sammenlignet med. Ekstra pluss for dame på bass….slikt er jeg svak for 😉

8,5/10

Tracklist:

1. Only The Reaper Wins
2. Black Pyramid
3. Evolution In Reverse
4. Horns Up
5. Beyond Forever
6. Through The Storm
7. Ridden By Fear
8. Mist Of The Past
9. Trees Full Of Tears
10. Lament Of The Fallen
11. Reckoning Day
12. Reign Of Steel
13. Signum Dei
14. Fading History
15. End Of The World