Tekst: Karoline Engebretsgård

Alle bilder: Aleksander Eilertsen Espelid – flere bilder finner du HER
.

***

Onsdag kveld fyltes
Sentrum Scene
med punkrock-glade mennesker for konsert med ingen ringere enn Rise Against. Før konserten er det annonsert at det er få billetter igjen. Hvor disse eventuelt skulle fått plass forstår ikke jeg, for Sentrum Scene er i kveld fylt til randen med forventningsfulle mennesker. Det var duket for albumturne for deres seneste album
Wolves

 som er sterkt preget av det amerikanske presidentvalget. 

Kvelden sparkes i gang av det ferske amerikanske bandet
PEARS
. Jeg fikk dessverre ikke med meg dette. Kvelden fortsetter så med enda et amerikansk band, Sleeping With Sirens til publikums store begeistring. I stor grad så det ut til at mange av gjestene var like mye på konsert for å se disse som de var for å se Rise Against. 

Det åpner med et brak og publikum ser ut til å stortrives. Det var dessverre lav lyd på vokalisten, som gjorde at sangen druknet litt i trommene og gitaren. Annet enn det var det et fantastisk bra oppvarmingsband, for publikum står å klapper og synger med som om de ikke skulle hatt en bekymring i livet. De avslutter med å rope Lets fucking move this place, og som sagt så gjort. 

Hele bygget rister.

Fra Sleeping With Sirens går av scenen og frem til Rise Against går på hører man sporadiske rop om Rise Rise Rise. Publikum er tydeligvis veldig klare for å endelig høre disse live! De har en enkelt scenedekorasjon med en backdrop med skriften RISE. Annet enn det er det kun trommeskinnet som har en ulv på seg som minner om albumet. Det er forsåvidt ikke rart ettersom Sentrum Scene ikke tillater så fryktelig mye på den lille scenen sin.

Mørket faller over Sentrum Scene i det vi hører This Is Noise over lydanlegget. Deretter brakstarter konserten med Chamber The Cartridge og fansen er i ekstase. Denne låten får virkelig fart på sakene og publikum ser ut til å stortrives. Vokalisten får med seg folket under denne hardcore punkrocksangen og allsang så vel som moshpit bryter løs. De roper It feels good to be back og publikum ser ut til å være enig. Dette var en sterk åpning som går rett over i Give It All. Her oppfordres det til moshpit og vokalisten tar high five med de helt fremst. Lyden var betraktelig bedre på Rise Against enn på oppvarmingsbandene og det er fint samspill på scenen. Dessverre var trommeslageren noe vanskelig å se til tider ettersom mye av lyset var rett på publikum eller på vokalist, gitarist og bassist.

Publikum viser seg fra sin absolutt beste side. En dedikert gjeng som synger, klapper og lager god stemning fra start til slutt. Rise Against har opparbeidet seg en gedigen fanskare på deres 18 år i bransjen, og gir alt på denne konserten. De passer på å takke sine to oppvarmingsband ved flere anledninger.

Halvveis i konserten kommer vokalisten alene ut på scenen denne gangen med en akustisk gitar. Det blir raskt en helt annen stemning da han står der alene og fremfører Swing Life Away på en naken og ærlig måte. Publikum overdøver vokalisten flere ganger. Moshpitgutta står nå i armkroken til hverandre og svinger frem og tilbake i takt med musikken. Vokalisten støttes opp av gitaristen på de neste to sangene, men det er likevel like nakent og ærlig. Hero Of War er definitivt et av høydepunktene for meg og ut i fra allsangen som også denne gangen overdøvet vokalisten, tror jeg dette er en klar publikumsfavoritt.

Etter dette balladeavbrekket er bandet tilbake i sin sinna punkrockstil, og moshpit og crowdsurfing er igjen i gang. De spiller publikumsfavoritt på publikumsfavoritt, og det ser ut til at uansett hva de spiller, gammelt eller nytt, konsertgjestene er fornøyde. De takker for at vi alle har tatt turen i kveld og sier at det var like fuckings awesome som sist! Wolves er en av de få nye sangene de spiller denne kvelden. 

Som nevnt tidligere er dette albumet inspirert av presidentvalget i Amerika. De nevner at det er en rar tid å være amerikaner, og at de nekter å gjemme seg med halen mellom bena for slike verdensledere, og roper at derfor vil de være WOLVES
. Sangen er rask og temperamentsfull og tar opp et viktig tema, og publikum svelger den rå! Kvelden rundes av med deres kanskje mest kjente låt, nemlig Savior. Det er allsang fra ende til annen, klapping, applaus og ikke minst den mest heftige moshpiten for kvelden. Det går hardt for seg, men det var denne stemningen vi kom for. Sentrum Scene koker.

Alt i alt var dette en fantastisk musikkopplevelse med halvannen time med punkrock på sitt beste. Før ekstranummeret ristet det i hele bygget fra gedigen trampeklapp så vel som hopping og herjing. På dette tidspunktet trodde jeg ikke Sentrum Scene skulle stå til i morgen. Publikum roper ONE MORE SONG lenge etter at lyset er skrudd på og scenen er i ferd med å ryddes. Rise Against sto til forventningene og ga oss virkelig valuta for pengene. Dette er en opplevelse jeg sent vil glemme, og håper de kommer tilbake snart, slik at vi kan gjøre det igjen.

Bilder: øverst er Sleeping With Sirens, deretter Rise Against, under er Rise Against til venstre, Sleeping With Sirens til høyre.