Det er dette jeg alltid har sagt, at Heavymetal.no er en portal hvor leserne kan sende inn tekst og bilder, og få det med. Det gjorde Einar Cyvin etter sitt besøk i Sentrum Scene nå på mandag, noe jeg setter utrolig stor pris på. Bilde av Mastodon fikk jeg også med :).

***

Hvis du ikke var på Sentrum scene på mandags kvelden kan du angre deg dypt. Der foregikk nemlig årets begivenhet. Tre fantastiske band på en kveld er ikke dagligdags kost.

Jeg må bare med en gang innlede med å si at jeg ikke har greie på musikk i det hele tatt. Men jeg vet hva jeg liker. Jeg spilte saksofon som ungdom, men kom ikke noe særlig langt. Men å lytte til musikk og samle på musikk har vært en lidenskap for meg.

For 6 år siden kom The Hunter med Mastodon ut, som var albumet som fikk meg til å oppdage en helt ny verden av heavy musikk (i min uvitenhet samler jeg alt i en sjanger). Tidligere har fordommene mine holdt meg borte fra all musikk som begynner med heavy bortsett fra Led Zeppelin og Black Sabbath. Jeg dukket stadig dypere ned i Mastodons univers, og har siden vært blodfan. Nå på mandag fikk jeg oppleve dem live for femte gang.

Først ut var bandet Russian Circles. Jeg har aldri hørt om dem før og stilte med null forventninger. Sikkert et dønn kjedelig oppvarmingsband tenkte jeg. De er et rent instrumentalband, bass, gitar og trommer. Å sette dem i bås vil jeg overlate til noen andre.

De innledet med å sette på en effektboks med en irriterende suselyd. Etterhvert bygde de opp musikken på den lyden til det braket løs med et suggererende riff og en dønn stabil trommeslager. Musikken ble mer og mer suggerende. Det eneste jeg kunne ønsket meg var litt lavere lyd, men det var vel helst min egen feil fordi jeg aldri bruker ørepropper. Dette skal jeg høre mer av. Skummel gjeng sa Brann Dailor (trommeslager i Mastodon). «Nå har vi turnert med dem i 5 måneder og vi har ikke vekslet et eneste ord med dem. Med Red Fang er det omvendt. De slutter aldri å snakke.»

Terningkast 5

Så var det Red Fang sin tur. De har jeg hørt meg opp litt på, men at de var så inderlig tøffe live ante jeg ikke. Skikkelig tung tradisjonell stonerrock med en helt utrolig energi. Ikke nøl hvis du har muligheten til å oppleve dem live!

Terningkast 6

Nå var ihvertfall publikum varme nok til å nyte kveldens høydepunkt til fulle. Bandet innledet med The Last Baron fra Crack The Skye. Allerede etter første akkord skjønte jeg at dette blir bra. 

Alle, til og med Brent Hinds, så ut til å være i storform. Sist jeg så dem, på Øya, var han skikkelig grinete. Han slengte gitaren sin til gitarteknikeren og slutter å synge flere ganger. Store kunstnere har gjerne ofte et vanskelig sinn. Et problem med bandet er at de må være edrue og i god form for å fikse de utrolig avanserte arrangementene. Brent og Bill i samspill er utrolig fascinerende når det fungerer, og det gjorde det til gagns denne kvelden. Det ser ut som om de er rusfrie og fornøyd med livet for tiden. Når en av verdens beste trommeslagere fyller opp lydbildet skapes det magi. 

Når det gjelder sceneshow er det Troy, bassisten , som tar jobben. Han svever rundt som i en shampooreklame samtidig som han leverer et basspill fra en annen verden.

I Mastodon er alle vokalister og synger med den stemmen de har. Før har det vært litt ymse, men det kler uansett musikken. Brent Hinds høres rett og slett ut som en kåt hannkatt. I kveld var de bedre enn noen gang vokalmessig. Spesielt trommeslageren har jeg sans for.
Scott Kelly, vokalist fra Neurosis, var med på de seks siste låtene. Han har blitt hyret inn som hjelp til flere album, og dette var visstnok de seks låtene han har vært med på. Det var et kjempeløft og Sentrum Scene kokte.

Setlista var satt sammen med låter fra absolutt alle albumene med god representasjon fra det siste albumet, Emperor Of Sand, som jeg syns er et av deres beste album. De har også gitt ut en EP i år, som er glitrende, men den er å betrakte som Brents soloalbum, så ingen låter ble spilt derfra.

Dette var definitivt den beste Mastodonkonserten jeg har vært på!

Terningkast 7