Selskap: Pure Steel Records 

Release: 14.04.17

Michael Vescera burde være et velkjent navn for de fleste?

Fra Obsession til Loudness og Yngwie Malmsteen,pluss-pluss-pluss en mengde andre band, og nå sitt eget; Mr. Vescera har voksen fartstid og solid ansiennitet i heavy- og US-metalscenen. Om ikke navnet ringer en bjelle, bør noen av nevnte band gjøre det. Selv har jeg hørt mye på alle, ikke minst Obsession , og jeg har sjekket mye av det han har vært innom. Hvorfor, jo, nettopp fordi Vescera er er en vokalist som kan dette så hinsides bra. Lurer man innom wiki, kan man se at diskografien hans er lengre enn de fleste kjente band og personer noen gang vil greie å matche. Såhh, hva får vi når han slipper debut med sitt eget band, Vescera? Trommeovergang, smack, og det fyres gitarriff i ultrakorrekt stil.

Vescera@Facebook

Ikke uventet begynner det litt uptempo, det er melodiøst, og som forventet får man vokal som det er lite å utsette på. Jeg lurer av og til på hvordan de greier å holde stemmene så bra, disse gamle traverne i sjangeren? Dette er saker hvis man liker skikkelig heavy metal, men for noen kan det bli litt oppbrukt kanskje? Om man setter vokalen til side, og lar det instrumentale få litt oppmerksomhet, da hører man at det er mange band som gjør dette. Det som kommer denne gjengen til fordel er linjene Verscera legger på, for de er på en måte hans….det er egenart i hvordan han tenker vokalmelodi. 

Rent musikalsk er det uberproft, og låtene er satt sammen slik at alt glir smooth fra start til endes. Selv syns jeg de litt kjappe innslagene var fetest, ikke minst Stand And Fight, Suite 95 og Vendetta. På Vendetta kommer også de små undertoner av US-metallen litt mer fram. Jepp, det er litt US i Vescera, men også mye trad europeisk heavy/power. 

Bandet er folk som kommer fra Nighthawks, og la det være sagt en gang for alle; de KAN dette, og vel så det. Er det nok i seg selv? Nja, jeg er usikker her, for uansett hvor mye fet vokal det er må man like det litt midt-tempo for å komme gjennom platen mange ganger uten å gå litt lei. Jeg tror at hvis jeg sier Helloween, Riot, Pink Cream 69, Unisonic og 80’s metal godt blandet med en liten US-vibe på toppen, da er man innom hva det går i. 

7/10

Tracklist:

1. Blackout In Paradise
2. In The Night
3. Stand And Fight
4. Dynamite
5. Looking For Trouble
6. Vendetta
7. Troubled Man
8. Never Letting Go
9. Suite 95