Tre av fire band ble konsumert av kveldens julejam i Arendal, hvor åstedet var Munkehaugen, en veldig kurant plass å sjekke ut band på. 

Bong Temple har jeg ikke sett eller hørt før, Arendalsbandet spiller tung og korrekt doom-/stonerrock, hvor band som Sabbath og noe Crowbar/Saint Vitus gjør seg gjeldende. Jeg er glad i 70-tallsmusikk, og også denne formen for tungrock er blant det jeg gjerne setter på hjemme. Bong Temple var nok ikke helt min greie, men det funka greit live, og dosen var også veldig ok. Aberet er jo at et slikt band ikke har de store rammene å forholde seg til, og det føles ofte som om det er en lang låt, men hvor det de gjør er fett. 

Grei lyd, bra liv i salen, og et band som tydeligvis var happy for å være på scenen igjen. Jeg mener det var i fjor en gang de meldte inn at de la opp. Nå er jeg ikke i målgruppen med tanke på at jeg hater dop, men de har vel sitt publikum og sin agenda :). Verdt å merke seg er at trommeslager er Marcus fra Vorbid. 

Rise Above, jeg måtte se folka før jeg kom på at jo, dette bandet har jeg sett både en og to ganger før :). Kristiansandbandet ligger inne med hardcore og metal i en hybrid, og fungerte svært bra denne kvelden, hvor lyden var veldig bra. Live er slike band alltid ok å se, for de skaper liv, de gir veldig mye av seg selv, og de er i tillegg veldig habile og tighte/samspilte musikere. Summert er Rise Above en fin gjeng som går all in. 

Tidvis krakilsk crowdfight gjorde at gulvet ble litt segregert, men det er en del av greia, og det gikk veldig bra for de av oss som ville stå og se :).

Vorbid var ikke helt på stell med lyd i åpningslåten, ‘Closed Casket’ fikk ikke den behandlingen den fortjener. Det kom på plass etterhvert- selv om jeg nok savnet en del gitar – spesielt fra Daniel. Jeg var lokalisert på venstre flanke og fikk nok litt godt med bass og trommer, men jeg har sett Vorbid her før med en bedre gitarproduksjon. Dog, som sagt, det kom seg utover, og jeg var storfornøyd som vanlig.

Det begynner på bli en del konserter med Vorbid på meg nå, og vanskeligere å skrive vettuge greier hver gang. Når man er her jeg er nå, er det mer snakk om siden sist, detaljer, kontra de som kanskje ser de for første gang eller som ikke ser de så ofte. Mitt utgangspunkt er altså litt annerledes enn for de fleste, men jeg holder en knapp på at, og som nok er en gjentagelse; Vorbid er et flott band som jeg håper, og tror, kommer til å gjøre noe ut av seg.

Vi fikk ilddåpen til tittelkuttet fra bandets kommende skive, og det er en utgivelse jeg allerede holder høyt, og som jeg nesten garanterer kommer til å trone høyt over slippene neste år.

Bilder: Vorbid. Om noen har noen av de andre, send gjerne.