Selskap: Private

Release: Mars 2014

Hommersand Ep = 5 låter som har gått fryktelig mye i de siste dagene.

Renè, som jeg forbinder med Prophetic, har Veislakt som fokus i disse dager. Jeg vet egentlig lite om dette prosjektet/bandet, foruten at det er slipp og mye greier sentrert rundt bandet for tiden. Siden fyren spurte så pent var det null problem å bruke noen dager på disse låtene – forhåpentlivis klarer jeg å formidle det jeg fikk av vibber og følelser underveis.

Først, dette er pønka, rocka og relativt hardt i kantene. Det er ikke metal, ikke ren pønk, det er mer en røffere og vestlandsk utgave av Oslo Ess. Men, det er uten denne pop-greia Oslobandet har fått over seg, denne litt ufarlige grooven de adopterte på sisteskiva. Veislakt er ikke så kommerse altså, og det liker jeg. Der Oslo Ess har mulighet til å slå ned bredt og bli folkelige, tror jeg Veislakt vil nå nisjene og de som liker kaffen litt sterk. Det gjør jeg.

Jeg er litt usikker på hvor jeg ligger i forhold til å kalle meg fan, for på en side kom ikke låtene inn under huden på meg, men samtidig ble jeg ikke lei, og jeg spilte gjennom kvintetten sanger ihvertfall 15 ganger. Det er et tegn på at noe er riktig utført, at fyren lager frekt sterke låter, men at det ikke nødvendigvis traff i margen hos meg. Live tror jeg dette er en fulltreffer – festivaler og bookere er herved tipset.

Band som synger på norsk har en litt tøffere vei å gå enn andre, her synges det i tillegg på stavangersk. Det fungerer fortreffelig, faktisk. Produksjonen er helmaks, det trøkker og driver dritbra, og jeg lar meg imponere gang på gang.

Et par av låtene gjorde bedre inntrykk enn resten; åpningslåten Stemmen dukket stadig opp, jeg nynnet av og til på denne – som er et kvalitetstegn. Hommersand er en annen, denne er enkel og litt naiv, men rett fram og svært energisk.

Hjerter I Brann ble litt for hard i denne sammenhengen. Man hadde på en måte etablert en litt småtilgjengelig pønkhardrock på de resterende sporene, så denne skilte seg faktisk ut og splittet opp flyten. Ikke nødvendigvis negativt, for isolert var ikke låten feil, men de fire andre samlet seg og definerte Veislakt på en bedre måte.

Jeg er helt totalt ræva på å skrive anmeldelser som kan brukes av band til sitater, det innrømer jeg. Det blir nok ikke bedre med denne, men jeg håper du skjønner hvor jeg vil Renè, at jeg likte dette, ikke blodfan, men jeg hører glatt at dette har livets rett og at det kommer til å herske live.

Ey, der har du jo linjene jo! «Veislakt spiller vestlandsk hardpønk med riv, driv og energi. Bandet har definitivt livets rett og live kommer dette til å herske!»

Det er ikke en sekser, men heller ikke en syver min bok. Vi møtes på midtveien og håper det ikke kommer brevbomber fra vestkysten om noen dager 🙂

 6,5/10

Veislakt@Facebook