Selskap: Indie Recordings

Release: 13.04.18

Arendalskvartetten har jeg fulgt lenge, og debutalbumet følger opp min forkjærlighet til ungguttene. Uten at man trenger å misforstå det :).

Det som skjedde når jeg første gang så videoen til Violation Of A Human Mind

tilbake på senhøsten 2015 var eksplosivt, og jeg var på hugget og møtte opp så fort jeg så at de skulle spille live. Og det er på scenen denne banden fungerer best, det er her sjela drypper, det er her man ser hvor flinke de er. I et studio har man så mye hjelp i form av folk og utstyr at de mest ræva musikerne kan mekke fete skiver. 

Vorbid@Facebook

Et par ting har skjedd med soundet når de gikk fra å være profilerte og populære ep-debutanter til å slippe fullengder; de har endret litt stil og inkorporerer mye mer progressivitet i thrashen sin. Og Michael har kjørt et eller annet opp i ræva, for vokalen høres ut som om en pitbull har tatt bolig i de indre organer.

Vokalen er ankepunktet for de fleste jeg har snakket med, men for meg er dette et fantastisk spark i riktig retning. I dagens metalscene, med fresende vokaler overalt, fra svart til metalcore, er det rart at dette får såpass med kommentarer. Visst er det en annerledes kombinasjon, men det er her Vorbid vinner for meg; de våger å ikke velge den vokalen som er forventet, spille med de kortene bølger og trender gjør. Vorbid leser mye og har vett nok til å gjøre research både på nett, labbe til biblioteket og lete i platesamlingene til foreldrene. 

Mind er et flott album, med detaljer fra en annen verden, og hvor de har lagt seg i selen (hm, jeg er ikke for dårlig behandling av dyr altså) og kreert et fantastisk tittelkutt. Mind-låten er spekket med så mye at jeg etter over tjue runder fortsatt koser meg, og jeg er like overrasket hver gang den slutter, at det har gått nesten 25 minutter! På denne låten er også Michael i sitt ess, det er fullstendig makt å høre feelen han har i skrikene av og til. Smerte og aggresjon knyttet sammen til noe som kan minne om vokalen på de beste partiene på siste Benea Reach.

Av de andre låtene er det noe som fungerer bra og noe som er gull for meg. Zombie toucher ikke hjerterota like mye som de andre, og samtidig hadde jeg ønsket at de hadde spilt inn en eller kanskje to låter fra ep-en og inkludert på skiva. Og ja, jeg ser poenget med total spilletid, men tanken er det lov å leke med ;). Invention Intervention er en live- og studiofavoritt her, den er helt sykt dritkul! Men den som stikker av med seieren er, for de som kjenner meg, ikke overraskende To Mega Therion. Her snakker vi kanonlåt!

Åpningen med If There’s Evil (There’s People) er heseblesende, og setter foten akkurat der den skal være. Men rekkefølge er viktig for førsteinntrykk, og jeg tror faktisk enten Invention eller To Mega hadde fungert bedre som intro til opplevelsen. Dog, når denne tunge Slayer-seansen med de fete trommene ca. 02.50 kommer, smelter jo et gammelt thrashhjerte :). Og naturligvis soloene som bygger ned låten og tar det hele til endes. Jeg applauderer de endeløse soloene, for en overvekt av band i dag har enten ikke soloer eller for lite.

Ep-en og bandet tok meg med storm, det resulterte i at jeg banka inn en sterk 9,5/10 på denne utgivelsen. Med modningstid og eskalering i konserter og opplevelser, forventer man jo mer av et band. De har mye å bevise, og er avhengig av moment. Det momentet ble mulig litt svekket når skiva plutselig ikke kom i handel når den skulle, men endte opp litt antiklimatisk med release i midten av april. Å ikke ha skive klar når de spiller under en så stor event som Inferno er jo nesten kommersielt pinlig, men det var tekniske grunner i forhold til pressing av skiver mener jeg, som var årsaken. Om det hadde skjedd med større band er noe jeg leker med tanken rundt, men Vorbid er nok større for meg enn for selskapet, selv om jeg håper Indie Recordings ivaretar bandet og at folk støtter opp. Om folk synes vokalen er litt røff, og at produksjonen har litt å gå på (som en del har vært ute og ment noe om), er det jo fortsatt et kremband, utrolige musikere, og mulighet for å eventuelt justere slikt på neste skive. 

Så, jeg går motstrøms mot de som mener noe om vokal eller lydbilde, og fortsetter mitt korstog på vegne av Arendalsbandet. Og jeg er fortsatt der at jeg gjør alt for å få med meg konserter, og stille opp der jeg kan. 

Vorbid er ett av de mest spennende thrashbanda som finnes der ute i dag. De trekker inn fragmenter fra mange band i musikken sin, og skjærer inn eget talent og samspill. 

Og siden alle korrekt roser gitaristene i bandet, Daniel og Michael, slår(!) jeg et slag for trommer (Marcus) og bass (Jonas), der er det vanvittig mye kult å følge med på. Et aber med produksjonen slik jeg hører det, er at trommene med fordel kunne fått mer rom, de framstår som litt lukkede, på de lydkildene jeg har spilt denne på har trommene nesten ligget litt under hele bandet.

Og tenk på hvor unge disse karene er? Makan, de spiller jo fletta av thrasheliten allerede.

9/10

Tracklist:

1. If There’s Evil (There’s People)
2. Zombie
3. Invention Intervention
4. To Mega Therion
5. Mind