Selskap: Private

Release: 30.08.18

Møre- og Romsdalingene leverer bra melodiøs dødsmetal. 

Eluvian@Facebook

Det digitale slippet mener jeg kom på plass 30. august, det fysiske en måned senere. Uten at jeg er helt sikker.

Metallen er tuftet på en oppbrukt oppskrift, det vil si at Eluvian ikke har sittet kveld etter kveld for å finne opp noe nytt. De tar kjente elementer fra band de liker og skaper sin egen versjon. Og slikt sett har de oppnådd noe kult, om det var riktig det jeg luftet av teori :).

Produksjonen er bra, den ivaretar det store og extreme, og det ivaretar det melodiøse. Nivåene synes jeg funker fett, det er slik jeg hører det godt med plass til alle, ingen skygger for andre. Hos noen band er det ofte et element, være det seg trommer, gitar eller vokal, som stikke rav med toppsjiktet, men her føler jeg at bandet kommer fram som en force.

Selv om dette er kjent og kjært, er det ikke helt tydelig for meg hvilke referanser som kan legges til grunn. Jeg leste en anmeldelse for litt siden der Amon Amarth ble trukket fram, og mjo, kanskje på noe. Eluvian er også der at de strekker seg litt mot en litt mer extrem sak enn der de ligger på det jevne, pluss at de har enkelte partier som er lokalisert litt under i tøffhet. Ta solopartiet på en låt som Away From Shores, der det er klassisk metal, med akustisk gitar. På den måten er Eluvian variert. Musikken har ofte en monoton, men melodiøs, styrke og rød tråd, men det er altså en del musikalske variasjoner om du sjekker ut hele albumet.

Jeg fant ikke veien helt inn, men vil tro at Eluvian vil falle i smak hos mange som liker lignende band. De leverer bra, gjennomført, kanskje litt trygt, men allikevel gjennomført.

Og det er vel ikke direkte overflod av slike her i Norge?

7/10

Tracklist:

1. Totalitarian Hymn
2. Erratic Soliloquy
3. Cadaver Tomb
4. Prophetic Flame
5. The Wanderer
6. Cult Of Ogrukad – Verses Of Depravity
7. Away From Shore
8. Prince Of The Sewers

Prophetic Flame by Eluvian