Selskap: Epicus Records

Release: 21.12.18 (digitalt), fysisk: 2019

Gaia Epicus har fartstid, men med en del vanskeligheter med å finne en stabil lineup.

Thomas, sjefen her, tar vokal, gitar og bass selv, samt at det er en gjesteliste på soloer, tangenter og trommer. I skrivende stund, om jeg forstår det korrekt, er det Thomas som utgjør den faste besetningen. Om det skyldes at stilen ikke appellerer like mye som før eller om det er samarbeid som er problemet vet jeg ikke, men etter så mange år vet nok hr. Chr. Hansen hva han vil.

Gaia Epicus@www

Etter noen år med navnebytter og stilendringer endte Gaia Epicus opp som Gaia Epicus tilbake i 2001. Flere utgivelser senere, og dette nye albumet, som har tatt tid å få ut, utgjør kortversjonen av bandets historikk. Du leser mer på bandets Facebookside linket over.

Det er fortsatt vokalen som er ankepunktet, men det er ikke en faktor som utgjør en fare for albumet, Thomas har en Mustaine-lignende stemme, og tvilholder på, som helten sin, å skulle synge selv. Det er dog musikken som trekker opp, for selv om Megadeth-worshipet formelig drypper av enkelte låter, er fyren en habil gitarist. Et eksempel på Megadeth-greia hører du i låten under her.

Av de skivene Gaia Epicus har kommet med så langt, er nok dette det som virker å være sterkest. Noen låter faller gjennom, noen ganger fordi helheten ikke appellerer til meg, men også partier eller elementer i noen låter svekker det som kunne vært bedre. Koringen på Don’t Be A Fool er et eksempel på noe som burde vært fjernet.

Jeg tror det at bandet har fått en del negativ omtale, kritikk, vil være med å bære fordommer opp mot dette slippet, men skreller du bort det og behandler dette som et powmetal-album med hint av thrash, er Alpha & Omega et ganske så bra slipp i sin sjanger. 

Jeg likte lydproduksjonen, ikke for anabol som mange velger i dag, det er et ærlig og bra lydbilde. Og som framhever gitarene som det sterkeste kortet.

Thomas er en lite rakker ser dere, han slipper ikke Gaia Epicus selv om tidene forandre seg og powermetallen ikke har den samme appellen som tidligere. Her snakker vi å se rett fram samme hva man støter på. Fans av sjangerens ledere, som Gamma Ray, kan nok finne mye fett her. Og generelt folk som liker metal type Gamma Ray, Megadeth, i grenselandet mellom power og thrash.

6,5/10

Tracklist:

1. War Against Terror
2. The System Is Down
3. Crush
4. Don’t Be A Fool
5. Join The Dark Side
6. The Poison
7. Fire & Ice (Reborn)
8. We Belong To Yesterday
9. Blinded By Hate
10. Destiny Calls
11. Land Of The Rising Sun
12. Alpha & Omega

Gjester på skiva:

• Alfred Fridhagen (Mad Hatter, M. Dwell, Hellspray) trommer
• Mathias Hemmingby gitarsolo
• Christer Harøy (Divided Multitude) gitarsolo
• Jack Roger Olsen (ex-Highland Glory) gitarsolo
• Magnus Tveiten (Blodsmak) gitarsolo
• Amy Slootweg piano