Selskap: Indie Recordings

Release: 08.02.19

Bandet kom nylig ut med nytt album. Som jeg har hørt gjennom noen ganger. 

Og det som slår meg, og som også var tilfelle tidligere med Ribozyme, er at de ikke er veldig umiddelbare – for meg ihvertfall. Musikken er veldig vanskelig å sjangerfeste, det er en miks av radiovennlig rock, grunge og noe som har fotfeste i 70-tallet. 

Ribozyme@Facebook

Jeg tror, nei, jeg VET, at jeg ikke har kommet i mål med denne. Den tiden det tok sist, og den tiden jeg vet denne nye krever, har jeg ikke disponibelt. Men jeg er der at jeg har en skisse i huet på hvor meg og skiva havnet. Og jeg tror, basert på noen anmeldelser i årenes løp, at jeg er der at det ikke vil endre seg voldsomt når og om jeg tar denne fram igjen senere.

Låtene er der at ingen skiller seg nevneverdig ut, ikke slik jeg sitter igjen med av inntrykk etter rundesluttene. De fleste går i mye av det samme tempoet og leia, melodiene er skodd mye over samme lest, men jeg liker oppskriften de bruker, og er da greit fornøyd. Dog, rocken er kanskje litt for lite heavy for meg, dette er et band (uten større sammenligning) som minner litt om Audioslave. Musikken er litt mainstream for meg. 

Lydbildet er tyngre enn mange slike band velger seg, ofte blir man litt for snille i uttrykket. Det er, noe jeg oppdaget etterhvert, en mørkere feel på dette. Tydelige instrumenter, feit bass, detaljene kommer flott fram og det er en åpen og knallbra produksjon, som jeg først synes var litt spinkel. Gi det litt tid altså.

«Dette er Ribozyme på sitt mest uforskammede, og det er sannsynligvis også bandet mest tilgjengelige utgivelse så langt.»

7/10 (litt farget av personlige preferanser).

Tracklist:

1. Sonic Wealth
2. Haunted a Minute Ago
3. Argute
4. Pleasures of Drowning
5. Tied to the Grid
6. Coerced
7. Out of Orbit
8. Allegiance to the Damned
9. Plasma