Selskap: Mascot Records

Release: 12.10.18

Vola@www

Nydelig progget pop-metal fra danskene i Vola!

Vola slapp for en tid tilbake denne perlen av en skive, som fulgte debuten Inamazes fra 2016. Det er fremdeles samme sjanger musikalsk, men fokuset i lyrikken er nå rettet mot verdens ytre konflikter, i motsetning til Inamazes’ fokus på menneskets indre. 

Man må tåle en god dose pop og rock for å hanskes med Vola, og er man ikke tilhenger av progga riff, og svevende soundscapes, da er nok ikke dette tingen for deg. Er du derimot åpen for litt bedageligheter i øret, da skal du se at dette er en palleplass i samlingen. Bare så dere vet hvor jeg står, så er jeg stor fæn av Katatonia, og har lenge lett etter band som matcher i stemning og musikk. Endelig!!!

Vokalen, vi må nevne vokalen! Asger Mygind får av meg stående applaus for sin klare og stemnigstreffende røst. Han flyter i ett med musikken på en fantastisk måte. Det er kraftfult, men allikevel sart og med et vedheng av melankoli. Låtene bygger og vandrer perfekt med sine catchy synthlinjer, hør bare Ghosts, og hver gang man får et fuzza riff, hør Smartfriend, da er det kult og spennende. Uansett hva de gjør så flyter det utrolig fint. 

Helt på ytterkanten, som på Alien Shivers kunne intro og vers vært Sigrid, eller Krister Linder, men det er Vola og det er signert. Det er nå etter sikkert 10 runder umulig å plukke favoritter, for hver gang hører jeg hele (hvis tid) er det like fett og nye ting dukker opp for hver lytting. Kanskje Whaler skal få litt ekstra knyttneve for sitt metalliske fundament? Skulle man like Junius, Khoma eller Katatonia, og band med den deilige uanstrengte viben, da er dette ditt neste kjøp!

9/10….kødda, 10/10 (er egentlig ikke skikket til å gi karakter, for personlig smak kjører over alt).

Tracklist:

1. We Are Thin Air
2. Ghosts
3. Smartfriend
4. Ruby Pool
5. Alien Shivers
6. Vertigo
7. Still
8. Applause Of A Distant Crowd
9. Whaler
10. Green Screen Mother