Selskap: Deaf Shepherd Records

Release: 2018

Rocka irsk folkemusikk med nerve av punk.

Fiddler’s Green har gitt ut plater siden mid 90-tall, og tyskerne holder ikke tilbake på noe når de serverer sin irske opprocka punkrock. Jeg er ikke bevandret i hverken irsk folk, eller punk, så jeg får vel bare gjøre mitt beste i å formidle innholdet på Heyday. 

Fiddler’s Green@www

Når man trykker play, og fiolinen drar DEN irske nedtempo introen sammen med mandolinen(?), da ble jeg litt satt ut, for jeg hadde ikke lest promoskriv i forkant. Jaja tenkte jeg, men det tok ikke mange sekundene før jeg satt og gynget i sofaen, for når de setter i gang, da er man på et uptempo highschoolish punket groove.

Det er mye energi på Heyday, og noen ganger tar det helt av. Ultracatchy til tider, men man må tåle en del tradisjonell irsk folk i bunn. Jeg har vært på puber der det er band som spiller irsk folk, og det er koselig, men aldri har jeg hørt denne varianten. Jeg vil anta at Fiddler’s Green får ølglassene til å suse gjennom lokalet når de drar på live? 

Det er på låtene med mest fart og rocka fremtoning jeg trives best. Og en klar favoritt blir Limerick Style med sitt fantastisk refreng man lett får fot til. På Born to be a Rover får man en feel av ska-punk, men uansett hva de gjør så er det et solid fundament av irsk folk. Mange band misunner nok energien bandet formidler, og selv om dette er langt fra hva man vanligvis leser av anmeldelser her på HM.no, har de energien til sitt forsvar.

Skulle man like litt irsk, og ikke er fremmed for litt punka attityde, da har man et band å sjekke ut. Humørfylt så det holder og galemanns festemusikk vil jeg påstå. Skål!

Tracklist:

1. Prelude
2. The Freak of Enniskillen
3. No Anthem
4. Limerick Style
5. Farewell
6. Born to be a Rover
7. The Congress Reel
8. Slainte
9. Better You Say No
10. Cheer Up
11. 1One Fine Day
12. John Kanaka
13. Heyday
14. Steady Flow
15. Together as One