Selskap: private

Release: 28.08.20

Vestlendingene i Liquid Mojo kom med ep for litt siden. 

Det er tre låter, hvor bandet selv titulerer musikken sin som metal. Metal er det, om enn ikke den formen jeg vokste opp med. Det låter litt crossover, det er deler med thrash og litt indie her, men det er samtidig noe som gjør det vanskelig å katalogisere de. Og på Dive In åpner de litt Sabbath, og glir over i Anthrax-riffing, for så å blandet ned til en mer alternativt hybrid.

Liquid Mojo@Facebook

Vokalen er nok det svake punktet her, selv om det ikke er noe galt med stemmen. Den mangler ørlite trøkk og dybde muligens, litt mer utagering. 

På bandets Facebookside er det listet favoritter til de enkelte medlemmene, og det er der jeg tror problemet er, at de bader i hver sin inspirasjonskilde. Jeg hører at trommisen er glad i Pantera og lignende, jeg hører at riffingen er tuftet på en del gammal thrash, og jeg hører at vokalen er litt mindre metal enn det andre. Samlet framstår de som litt famlende i stil, men samtidig er dette tre låter som har potensiale. Dog, det viktigste er jo ikke å endre musikken sin mot det andre vil ha, det er å gjøre det man vil og ha det gøy.  

Summert sitter jeg igjen med litt vel bred sjangerfot, og at det kanskje burde vært litt mer argh og skrik i vokalen. Ikke hele tiden, men det lille ekstra der det trengs. Jeg slår uansett et slag for det å spille i band, leverer det man vil, kose seg og gjøre sin del for metalscenen. Og det er befriende å høre et band som ikke på død og liv skal kopiere det som er hot, for det gjør de fleste.

Karakteren er kanskje litt skuffende for bandet, men den er tuftet litt på at det er litt få låter, og at det er en smak av noe uferdig i stiluttrykket. Jeg følger gjerne med framover.

5/10

Tracklist:

1. Dive In
2. Avalanche
3. Battle Cry