Selskap: Frontiers

Release: 12.06.20

Melodiøs hardrock med et lite gjesp.

Vega@Facebook

Greia er vel at Vega ikke spiller stort utenfor rammene til sjangeren, og da er det to ting som gjelder; a) er låtene bra nok? Lever de godt, og legger seg på minnet? og b) er det noe som får lytteren til å følge litt ekstra med? Instrumentering, detaljer?

Strengt tatt er dette kun en skive som er bra, for meg, og gjennomført, uten de store spenningsmomentene. Det er hyllefyll her i huset, selv om jeg kun har filer ;), men det er et band som ikke klarer å slåss med de virkelig gode synes jeg. Nå har skiva ligget lenge, jeg prioriterer noen ganger, men jeg sitter fortsatt ikke med en følelse av at bandet har gått hardt inn for å tenke så mye selv. Streite rytmer, låter som arrangeres basert på ganske trauste maler, og vel, Grit Your Teeth mister litt edge etterhvert. Et par låter har styrke i fengende refrenger.

Det som nok er korrekt er at fans av bandet og sjangeren, de som ikke gjerne kjøper alt og liker alt innenfor den melodiøse hardrocken, de vil like dette. Jeg har surfet litt på nisjemedier, der er det veldig bra feedback. Men jeg krever litt mer enn bra lyd, ok låter og stadionholdning på musikerne. For det har de, det er spilleglede og man merker at de står på scenekanten og ser deg rett i øynene.

Karakteren er preget av meg og mitt, hiv på halvannet poeng om du er blant de jeg omtaler i avsnittet over.

6/10

Tracklist:

1. Blind
2. (I Don’t Need) Perfection
3. Grit Your Teeth
4. Man On A Mission
5. Don’t Fool Yourself
6. Consequence Of Having A Heart
7. This One’s For You
8. Battles Ain’t A War
9. Save Me From Yourself
10. How We Live
11. Done with Me