Selskap: Private

Release: 25.02.21

Black/Cell dukket opp i løpet av fjoråret, og nå er Tom Hagen klar med den første fullengderen.

Ikke spesielt overraskende er musikken som presenteres her i samme gate som EP-en fra i fjor. Det går i en form for black metal der riffingen er i fokus, mens diabolsk atmosfære er fraværende. For enkelte, de som strever med røffe produksjoner og krevende lydbilder, vil denne vrien på sjangeren være midt i blinken. Vice versa for den andre siden. Liker man sin black metal necro, obskur eller konsekvent intens blir dette for polert og tilgjengelig. Låta Reborn har en del Immortal i seg. Ikke de eldre skivene, vel og merke. Nå er ikke dette en referanse som er beskrivende for skiva som helhet, men tanken om at det er metalfolk i denne målgruppa som vil kunne trives med Black/Cell er ikke til å fri seg helt fra.

Black/Cell@www

De programmerte trommene bidrar til at dette låter noe maskinelt, men maskintrommere høres helt annerledes ut enn for 20 år siden. Liker man black metal av denne sorten, bør trommene være derfor null problem. De er velgjorte. 

Den artikulerte grimvokalen ligger langt framme i lydbildet og får mye fokus. Den er kontrollert. Små nyanser gjør vokalbruken mer levende.
Hovedinntrykket man sitter igjen med har heller ikke spesifikt med trommene å gjøre. Snarere om et knippe låter som er tilstrekkelig varierte og flyter naturlig og fint. Man hopper mellom ulike partier jevnlig slik at monotonien glimrer med sitt fravær og klarer samtidig å beholde flyten. Det er ikke det at overgangene er så knakende fete i seg selv, men man har likevel lyktes godt med å snekre låtene sammen til en helhet. For øvrig bærer riffene låtene. Noen ganger trer disharmonien inn. Andre ganger låter det bare aggressivt. Og det er vel her det største ankepunktet ligger for mitt vedkommende. Det er heller sjelden riffene treffer veldig godt, og låtene setter dermed ikke gamlefar i fyr og flamme. 

Totalt sett låter dette omtrent som forventet. Skiva er svært jevn og inneholder hele veien ting som høres kult ut, men det skorter på x-faktor.

6/10

Tracklist:

1. Agony of Fallen Gods
2. Reap the seed
3. Fear the Destroyer
4. So
5. Reborn
6. The Choir
7. Vulture