Selskap: Nuclear Blast

Release: 19.11.21

Bandet er klisje og ikke på samme tid. Klassisk metal med en tvist? 

Khemmis@www

Deceiver
er rett over 40 minutter, og blir vel strengt tatt ikke kjedelig? Dere som har hørt litt på utgivelsen er vel enig i det? Det som er rart er den balansen de fikser, i å ha et ganske streit grunnlag, og legge til og vri på plass akkurat nok til at det blir offpist.

De har noe som låter som Hammerfall, noe som er litt thrasha, noe som er spennende og litt annerledes, og en gitarlyd som minner om noe doomy. Man må jo bare bli nysgjerrig nå? Det er noen band som prøver seg her, å være litt på sidelinjen, og selv om det ikke er sammenlignbart på en måte, synes jeg hvordan Wytch Hazel tenker og lager musikk på kan ligne. Det er selvsagt en monsterforskjell i hvordan de løser lydveggene sine, og at Wytch Hazel er mye mer folkishe og rolige, men det er noe likt. Khemmis har jo også growl, og flashy soloer, og med det legger jeg enda mer til i potten her. 

Jeg synes kanskje ikke de to låtene jeg har lagt under her er de beste, men av de to er nok Living Pyre den jeg liker best – den har en touch av Opeth for de som er der. Og i løpet av House-låten får jeg litt Borknagarvibber på vokalen, mulig en liten Lara Are-fan der?

Jeg har vært innom bandet ved flere anledninger, men sist de leverte fullengder var i 2018, og hvor jeg leverte DENNE
anmeldelsen. Noe er likt fra den gang, og karakteren var den gang en syver. Jeg er usikker på om de overgår denne skiva, men det er vanskelig å ikke legge seg på noenlunde samme poengsum. Det er fortsatt et band som klarer å operere litt utenfor den sjangertypiske, og det er et pluss i min bok. 

7/10

Tracklist:

1. Avernal Gate
2. House of Cadmus
3. Living Pyre
4. Shroud of Lethe
5. Obsidian Crown
6. The Astral Road