Selskap: Private/POLYMATH PR

Release: 28.01.22

Irsk extremmetal med metalcore og svart i blandingen.

The Risen Dread@Facebook

For fans av Lamb of God, Parkway Drive, In Flames and The Haunted stod det å lese når jeg researchet litt. 

Det er absolutt fasetter her, så om du synes den låten under er for hard, er det andre der vokalen er dypere, det er materiale som er tyngre, men grunnoppskriften er nok ganske greit forklart med stikkordene extremt, metalcore, edge og moderne. Og hardt.

Jeg blir litt sliten av slik vokal over tid, og de første par rundene jeg var innom skiva var jeg ikke helt på stell i huet. Da ble det for stress. Men etter hvert tilpasset jeg litt, og det er mye tøft her. Vokalen kan absolutt være et ankepunkt, den er ofte ganske lys og growlete, skrikete, men hører du noen ganger er det som nevnt flere nyanser her. 

Produksjonen er bra, det trøkker fett. Og som vanlig er det bare å anbefale å sjekke ut skiver og ikke Youtube, lydnivået er veldig forskjellig. 

Det er antydninger til at de nok har hørt noe på svart metal, og death, som jo er noe av ingrediensene til slike moderne band uansett. Så direkte overraskende er det ikke. Men dette er ikke nødvendigvis noe jeg hadde oppdaget om jeg ikke hadde hørt om det. 

Et album som bør høres flere ganger, og et album som kanskje folk vil henge seg opp i nå det gjelder de in your face-metalcoresakene som inkorporeres. Men kanskje en tanke mer extremmetal enn metalcore. 

6/10 (svak). Litt fordi det ikke var helt meg, men også fordi det er så mange slike band, hvor alle er flinke og velter seg i metal, men hvor de stort sett bare tilfører nok et album.

Tracklist:

1. Psychoses
2. Silent Disease
3. Bury Me
4. Obsession
5. Sound Of The Unknown
6. Fallen
7. Deceiver
8. White Knight
9. Coward’s 9
10. Lazzaretto
11. The Night Hag