Selskap: Mascot Records

Release: 03.06.22

Crobot tilhører denne retrobølgen. 

Og den er jeg delvis glad i, men det kan fort bli for mye, og for likt. Til tross for at mesteparten er framført og høres bra ut. Slik er Crobot. For meg.

Crobot@www

Grei 70-tallsbasertinspirert band fra Usa, som har fått omtaler her på Heavymetal.no på alle skivene så langt. Fra en syver på debuten i 2014, vanket det hakket under på de to neste, i 16 og 19, mens denne nye, vel, den legger seg i samme nabolag.

Produksjonen er jo top notch, det har de stort sett hatt, de spiller bra, men jeg personlig synes kanskje det er litt mangelvare i å framstå genuint gammelt. Mulig målsettingen til gjengen ikke er det, men å levere en blanding, å oppdatere den gamle stoner-/rock’n roll-baserte hardrocken? Da har de truffet, men det holder ikke mer for meg. Det er nok et album, den følelsen sitter jeg igjen med. Isolert kan nok dette funke på fest, i godt selskap, i bilstereoen etc.., men for meg som ser et større perspektiv og hører mye, da faller det gjennom. 

De har fartstid, det må vel begynne å nærme seg et tiår siden de startet?, så de er seige. Men jeg holder en knapp på at det isolert er ok, men at jeg som følger litt over tid begynner å se et mønster som ikke helt holder. Fett, men akk så lite egenart. De scorer høyt i mange medier ser jeg, men jeg setter heller på Rusty Cage med Soundgarden eller noe gammel og feit tungrock.

6/10 (svak)

Tracklist:

1. Electrified
2. Dizzy
3. Set You Free
4. Better Times
5. Golden
6. Without Wings
7. Livin’ on the Streets
8. Into the Fire
9. Dance with the Dead
10. Holy Ghost
11. Never Break Me
12. Staring Straight Into the Sun