The Gasölines «Death or Eternal Glory»

Selskap: Private

Release: 28.10.22

Bandet følger opp debuten med like svart røyk. 

Du sjekker ut kjøp av produkter HER

.

De har klart å følge opp Cannonball Run
, debuten, og gjør det med stil. Faktisk er det en jevnere og bedre utgivelse dette. Og slikt sett imponerer de, for sjangeren de er i er, for meg, litt limitert. Og det viser de her også, at noen av låtene og riffene tråkker i ganske like spor. Men det er måten de freser de ut på som utgjør forskjellen.

The Gasölines@Facebook

På en måte er ikke denne altfor ulik debuten, men små forskjeller gjør at jeg vil løfte denne litt over. Den er, som nevnt, jevnere, og det er flere fete soloer. De ryker skikkelig noen ganger! Hakket mer hardrock her kanskje? Men blandingen er definitivt fyrig rock’n roll med utrolige mengder energi. Ballader? Ikke hørt om. Dype tekster? Ikke hørt om. Klisjeer? Haha. Kjør på. Og gasspedalen sitter fast i gulvet!

Egentlig er det ikke så mye mer å si, det er en livevennlig form for hardrock/rock’n roll som rett og slett lukter svidd. Tåler du noen låter koser du deg, liker du slik fra før vil du nok falle pladask. Norge er mer enn Backstreet Girls og Carburetors :).

Jeg fant alle låtene å være bra, noen ble litt offer for å låte litt likt andre, men hvilke låt jeg skal skylde på er jo ikke lett å vite, ha-ha. Jeg ville kanskje anbefale å begynne med Hellbreaker og The Devil In Me, de falt greit bra på plass her. 

Bra produksjon, kult cover som fanger stilen, hva mer trenger du?

7,5/10

Tracklist:

  1. Rum Runner
  2. Grand Prix
  3. Dragstrip Inferno
  4. Raceway War
  5. Hellbreaker
  6. Snakebite
  7. Burnin’ Dice
  8. Welcome To My Hell
  9. Sunset Boulevard
  10. The Devil In Me

Death or Eternal Glory by The Gasölines