Insonika «Pithos»

Selskap: Private/POLYMATH

Release: 31.10.22

Svensk stonerpost…

Tenker den beskrivelsen ikke slo deg som hverdags. Men de sier selv de er et eksperimentelt stonerband, og når jeg hører en del postrock/-metalelementer valgte jeg å kalle de stonerpost, eller poststoner, hva du enn er komfortabel med.

Insonika@Facebook

Med seks låter i arsenalet drar de på tur, en tur som både går over øde veier, skogkledte fjell og litt drabantby. En variert reise selv om bandets uttrykk nok har litt tydeligere rammer enn hva jeg hinter om. 

Warmongers og Monsters In My Head var de, for meg, tyngste låtene, som drar i de feiteste spakene. Dunes Of War var en todelt affære, der de begynner ved å nesten spille seg utenfor mine rammer, for så å male med litt mørkere maling. Avslutningen her, som kommer ca. halvveis i sangen, kan minne litt om når Avatarium leker seg litt nede, med stemninger, driv og tyngde. Her har de også lagt til litt orgel, som fungerer veldig bra.

Produksjonen synes jeg kledde bandets musikk godt. Det er ivaretatt en fin og tung atmosfære.

Ikke alt fungerte, jeg likte ikke alltid vokalen, som noe på tittelkuttet, der det tidvis låt litt emo. Men stort sett er slike band, som ligger i post-et-eller-annet like fokusert på alle delene av det å spille i band. Dette hadde også vært et band som kanskje kunne klart seg som instrumentalband, om du skjønner hva jeg mener. Vokalen er ikke så ledende som hos mange av de typiske banda, her er den mulig mer et instrument, på lik linje med de andre.

Helt ok, noe var bra, noe var litt kjedelig, men utgivelsen synes jeg var vel verdt å bruke litt tid på.

6,5/10

Tracklist:

  1. Pandora
  2. Pithos
  3. Monsters In My Head
  4. The Plague
  5. Warmongers
  6. Dunes Of War

Pithos by Insonika