Bilde, fotograf: Ukjent

Litt på overtid kommer et intervju med Adsecula, et band som tilbyr metal litt på sidelinjen av samlebåndet. Og da er jeg ofte nysgjerrig. I anmeldelsen av bandets nye skive skrev jeg blant annet
«… jeg hører litt progressivitet, litt extremmetal, noe Tool, noe klassisk thrash og litt av tankegangen til de småsære banda jeg liker fra den norske faunaen»
og 
«…de er intrikate på en litt tilsløret måte, at det er teknisk til tider, men at det bakes flott inn i låtene og må oppdages. Riffene er herlig thrasha, med edge og detaljer, og låtene er kult arrangert. Ikke det typiske, men det engasjerer gjennom spilletiden.»
Spesielt det siste utdraget gjør at jeg vil tipse deg om å sette deg ned og prøve bandets musikk. Trommeslager Tobias er min mostander. 

Les hele anmeldelsen HER
.

Adsecula@Facebook

Først, navnet, Adsecula, hva i alle dager betyr det? Og jeg irriterer meg over å hele tiden skrive Adescula :).

«Adsecula betyr rett og slett kleshenger! Vi hadde først et annet navn, men det var det noen andre som hadde tatt så da putta vi masse ting inn i google translate og oversatte fra norsk til latin. Da dukka Adsecula opp etter å ha skrevet inn kleshenger.»

Haha, glimrende. 

Og musikken er veldig spennende, det er mye intrikat arrangering, annerledes tankegang, hva er det som gjør at dere tre valgte å gå denne veien? Det er jo kanskje mer vanlig å velge en mer trygg rute.

«Alle i bandet har en stor kjærlighet for den mer progressive siden av metallen, så vi liker å vise det litt med tidvis snodige taktarter og arrangementer som gjerne ikke følger standarden. Mye av dette kommer også med måten vi skriver låter på da de gjerne er basert på et lappeteppe av riff som Torgrim og jeg kommer med.»

Hva har dere av favoritter når dere spiller skiver hjemme? Og er de veldig forskjellige mellom dere?

«Her vil jeg si det er stor variasjon i bandet. Jeg (Tobias) hører på mye hardcore/metalcore, prog, thrash, indie og litt rap. Noen av mine favoritter inkluderer Radiohead, Dillinger Escape Plan, Every Time I Die, Anthrax, Between the Buried and Me og Run The Jewels. Henrik hører mye på klassisk hard rock og metall. Torgrim hører mye på 70-talls prog. Jostein er altoppslukende når det gjelder musikk så der kan det være så mangt.»

Og selv om Adsecula låter litt annerledes enn de fleste, er det artister dere ønsker folk skal høre i musikken?

«Noen band som alle har hørt mye av er blant annet Iron Maiden, Metallica, Machine Head, Dream Theater, Gojira og Trivium. Det bandet vi har tatt mest fra er trolig Machine Head, og mye av musikken vår er thrash og groove metal blandet inn med 70-talls prog.»

Det er en tid siden denne skiva kom, av en eller annen grunn ble det noe knute på å få den ned, hva har skjedd siden slippet i sommer?

«Siden slippet har vi fått spilt en slippkonsert på kulturhuset på Hamar, men grunnet livsendringer hos bandet har vi dessverre måttet sette pause på konserter fram til nyåret.»

Og er det en slagplan utover å gi den ut og spille lokale eller nasjonale konserter? Jobbes det aktivt med promotering?

«Vi har sluppet to musikkvideoer til låtene Change Only Comes og Final Mercenary, men utover det så er det hovedsakelig konserter som er planen framover.»

Lydbildet er bra, det er ikke anabolt, og man hører alt godt, og det er akkurat i grenselandet med trøkk. Hva slags referanser hadde dere når dere jobbet med innspillingen og etterarbeidet?

«Vi hadde ingen skikkelige referanser under innspilling egentlig. Det gikk mest i å bare få spilt det inn så clean som mulig, slik at jeg hadde mange muligheter under miksing. Da jeg satt og mikset dette brukte jeg blant annet Triviums The Sin and the Sentence–album og The Blackening av Machine Head som referanser for den generelle miksen. Jeg er også en stor fan av produsenten Steve Evetts trommelyd da den høres naturlig ut, men allikevel punchy, så der tok jeg også mye inspirasjon.»

Lokalt da? Hva gjelder rundt i nabolaget til Adsecula? Er det andre band som streifer rundt der? Er det et godt musikkmiljø?

«Det var veldig bra da vi var yngre, men nå er det ikke mange metallband igjen i Hamarområdet. Det er heldigvis et godt musikkmiljø ellers takket være høgskolen på Hamar og musikklinja på Stange VGS.»

Jeg har kun filer, men plukker jo opp at tekstene nok ikke er kun tøffe ord. Hva slags tematikk ligger til grunn for det dere skriver? Har dere en agenda i å spre et budskap i musikken? 

«Tekstene på albumet handler blant annet om vold i hjemmet, krig, global oppvarming og mental helse. Spesielt dette med mental helse er viktig for oss da flere i bandet har slitt tidvis med dette, og jeg har selv hatt depresjon i mange år. Derfor vil vi bruke musikken både som et utløp og for å snakke om det.»

Flotte saker! Viktige emner.

Ser vi Adsecula på noen scener framover? Og hva er eventuelt andre planer i å promotere ‘Discoloring The Sky’?

«Det har vært litt styr i privatlivet til bandet som har hindret oss i å kunne spille så mye konserter som vi vil, men vi satser hardt i 2023, og skal prøve å få spilt ihvertfall en konsert i måneden om mulig.»

Tittelen? Får vi forresten en innførsel i hva som ligger bak den?

«Discoloring the Sky er en linje fra låta Sold Out Life, som handler om vold i hjemmet. Linja er ment for å vise at alt blir grått når man lider under slike forhold. I tillegg passer den de mørke temaene som blir dekket i mange av låtene, spesielt da The Sky is Black som handler om global oppvarming, og Kill the Light som handler om depresjon.»

Jeg sier tusen takk, både for musikk og tiden dere hadde å avse. Er det merch, linker, greier, dere vil si og dele, her er et herlig sted å hive alt slikt. Også avsluttende ord om det er noen som fortjener en smekk eller ros:

«Folk kan finne oss på Facebook og Instagram under Adsecula. Vi selger vinyl av albumet som man kan bestille ved å sende en melding på en av disse sidene.»