Karmøygeddon 24 Paradogmata Ad Hmno 500x80

Adsecula "Discoloring The Sky"

av yngve

Adsecula 22Selskap: Private

Release: 03.06.22

Hedmarkingene kom nylig med nytt album, og her snakker vi en fin-fin blanding av thrash, tunggods og litt eksperimentell tankegang. 

Det er en tid siden jeg var innom bandet, jeg tror vi faktisk må bla kalenderen tilbake til 2016, da skrev jeg blant annet dette om utgivelsen den gang:

"Et greit bekjentskap, men jeg tror kanskje de trenger en eller kanskje to utgivelser til før det sitter - men det er allerede gode tendenser her."

Adsecula@Facebook

Det har absolutt modnet her, dagens utgave er intrikat på en litt tilsløret måte, at det er teknisk til tider, men at det bakes flott inn i låtene og må oppdages. Riffene er herlig thrasha, med edge og detaljer, og låtene er kult arrangert. Ikke det typiske, men det engasjerer gjennom spilletiden. 

Skiva er nesten 50 minutter lang, men i dette tilfellet er det helt ok. Slik musikk må nødvendigvis presenteres i gode doser. Det sier litt om bandet for min del. Thrashen er ikke tidsriktig, om man kan si det, det er mange elementer som ikke er typiske, soloer, takter, måter å arrangere på, og samlet har det blitt et flott album.

Jeg synes kanskje vokalen er litt tynn noen ganger, men det gjelder bare noen partier. Litt av dette hører jeg på videoen under, men ikke i en grad som gjør noe. Det mest spennende med Adsecula er bandet, hvordan de lager låter, hvordan de spreller sammen, finner løsninger, andre veier enn de man kanskje hadde ventet. 

Favoritter er blant andre Final Mercenary, der det er en flott lengtende gnist i vokalen, og et kult riff som fenger skikkelig. Mye tøff tromming også. Agonising Sigh var den låten de frika mest ut på, her er det mye som sys sammen til en kul reise. Også Risk To Earn Freedom trekker seg godt opp av låter jeg likte litt ekstra. Og bassen her!!!!

Inspirasjoner? Det må vi nesten finne ut av om det passer med et intervju, jeg hører litt progressivitet, litt extremmetal, noe Tool, noe klassisk thrash og litt av tankegangen til de småsære banda jeg liker fra den norske faunaen.

Jeg legger igjen en grei karakter, det synes jeg de fortjener. De har jobbet mye med dette, jeg hører at det ikke er strømlinjeformet, og de tenker utenfor boksen, det er alltid noe jeg applauderer. Og du som ikke umiddelbart liker det, eller synes lyden kanskje ikke er så svulstig som mange andre, prøv igjen, skru på andre antenner og vær åpen.

8/10

Tracklist:

  1. Oncoming Storm
  2. Agonising Sigh
  3. Final Mercenary
  4. Risk to Earn Freedom
  5. Change Only Comes
  6. Blackened Skies
  7. Sold Out Life
  8. Kill the Light