«Jeg setter pris på musikk som tar meg med inn i et følelsesliv. Ha det på minnet når du skal sjekke ut dette, Jeg holder en knapp på at de fleste som hadde blitt satt i en god sofa, hvor telefoner og forstyrrelser hadde blitt fjernet, og hvor man hadde tatt inn musikken med full fokus, hadde likt å bli balsamert sakte og mørkt med Hjemlengsels toner.»

Ingressen over er hentet fra min anmeldelse av bandets nye album, og peker greit på hva du kan forvente deg. Les hele anmeldelsen HER.

Bandnavnet, hvor finner man storyen bak dette? Egen erfaring, en generell bruk?

«Hjemlengsel som navn kom vel som en konsekvens av at vi begge hadde flyttet til Oslo fra Vestlandet og Trøndelag. I og med at målet var å lage litt trist atmosfærisk musikk, syntes vi at navnet speilet formålet ganske godt. Men klart, man har vel kjent litt på hjemlengsel fra tid til annen, så det ligger jo en del erfaring der også.»

Hjemlengsel@Facebook

Aldri mer, Nimmermeir, hva aldri mer? Eller en hyllest til det amerikanske bandet? 

«Nimmermeer er en variasjon av selve essensen i følelsen vi vil fremkalle med mange av låtene våre. Det tristeste utfallet av en hjemlengsel er at man aldri mer får komme tilbake dit man lengter til, noe vi prøver å få frem i både tekst og musikk.»

Fyttikatta, den setningen der gjorde inntrykk!

Skiva kom nylig ut, dette intervjuet kommer litt senere grunnet kø og et fryktelig pakket liv for undertegnede. Men når dette besvares, hva har skjedd for dere av betydning? Har det kommer gode anmeldelser, har dere fisket inn fete intervjuer, sikret konserter…?

«Vi har fått et par anmeldelser som har vært relativt gode. Både litt ris og litt ros. Vi har jo fått et intervju med deg da, og det er jo veldig hyggelig! Når det gjelder konserter så er ikke det veldig realistisk pr i dag. Vi er jo bare 2, og materialet på skiva krever litt mannskap om det skal fremføres live. Men ingen vet hva morgendagen bringer. Hadde vært fett å fremført dette live.»

Og historien til bandet, den starter for tjue år siden, ikke sant? Med mange år fra start til debut-ep, og mange år til debutskiva. Hvorfor har veien blitt slik? Dere er kun to, har det spilt inn?

«Bandet har eksistert lenge ja. Vi var begge aktive i et og annet prosjekt, og Hjemlengsel ble et sideprosjekt, som mest eksisterte i navnet, og så ble det noen jammer og lite annet i starten. Men jammene ble tatt opp, og etter hvert begynte vi å plukke litt av det vi hadde spilt inn fra hverandre, og satte det sammen igjen, og EPen begynte å ta form. Den ble spilt inn sommeren 2009, og utgitt digitalt i 2010. Så er det jo som det ofte blir da, livet skjer. Jobb, barn og familie har tatt mye tid, og det ble varierende tid til hobby i noen år.»

Hva har dere gjort tidligere, om noe? OG har dere også band/engasjementer parallelt med Hjemlengsel?

«Vi spilte sammen i dødsmetall-bandet Deject fra 2003 til 2007, og så spilte vi sammen i et punkprosjekt som het Konstitusjonen for Attitüd fra 2007 til 2012. Utover det spilte Ronny trommer for Hønefossbandet Voluspaa i livesammenheng fra 2008 til 2010, men har hatt begrenset
aktivitet etter Konstitusjonen, mens Arve holder på med bandet Forcefed Horsehead.»

Du Ronny, har jo link til Heavymetal.no også :).

«Jada, det ble da noen plateanmeldelser for HM.no også.»

Nimmermeer by Hjemlengsel

Hvordan kom dere i kontakt med selskapet og fikk ut denne skiva nå? Var det dere eller selskapet som tok kontakt?

«Vi sendte ut den ferdige skiva til selskaper vi hadde lyst til å samarbeide med, og Einar hadde lyst til å jobbe med oss. Så da var det enkelt å velge Duplicate.»

Tekstene vil jeg tro ligger i tristesse-landskapet, hva er det som gjør at dere flørter så mye med denne typen lyrikk og tematikk? Speiler det dere som mennesker på noen måte?

«Vi leker litt med temaer som lengsel, tap og ensomhet, og føler at det gjenspeiles godt i musikken. Lengsel kan jo være så mangt, og så er det opp til hver enkelt hvilken lengsel musikken trigger hos deg, om noen i det hele tatt.

Tematikken speiler nok alle mennesker fra tid til annen i løpet av et liv, og noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Og det gjelder nok oss også. Livet kan til tider føles veldig melankolsk, og det ligger nok ganske langt fremme i det vi har av tekster.»

Når dere startet opp, hva trigget dere? Hvilke band likte dere, hva ville dere legge dere opp mot?

«Inspirasjonen til å starte Hjemlengsel kom da vi hørte Mar De Grises’ fantastiske skive The Tatterdemalion Express. Det var doom i en form som sprengte litt grenser for oss. I samme perioden var vi også veldig glad i Pelican, som trigget tanken på at man ikke nødvendigvis måte ha så mye vokal i musikken.

Når vi starta opp var målet å lage musikk helt uten begrensninger. Vi ville lage tung og atmosfærisk musikk, og alt skulle være tillatt.»

Hvor forskjellig er musikken og bandets sjel nå kontra oppstart? Har dere endret dere mye, og tatt bandet i andre retninger?

«Alle endrer seg vel ganske mye på 20 år, men ideologien bak musikken er den samme. Vi vet ikke hvordan Hjemlengsel høres ut ved neste korsvei.»

Hva planlegges framover? Er dere greit happy med å ha skiva ute? Vi var jo innom dette med live og kun to personer, vil dere prøve å trekke inn folk til å kjøre gigs?

«Gigs høres morsomt ut, men er nok ikke helt realistisk pr nå. Vi er godt fornøyd med å ha skiva ute, veldig fornøyd med resultatet, og håper noen kan finne noe de liker i musikken. Planen fremover er å begynne å skrive materiale til ei ny skive. Målet er å ikke bruke 14 år på ei ny skive.»

En god agenda det :).

Bilde, fotograf: Ukjent

Hvilke andre norske band/artister liker dere? Både generelt og de som kanskje knyttes til hvorfor Hjemlengsel låter som det gjør.

«Klassikere som Funeral, og Lamented Souls (salte, jeg satt nylig hjemme hos meg sammen med en venn, og hvor jeg snakket om hvor oversett Lamented er 🙂 Yj), står høyt i kurs. Begge de bandene har bidratt til at doom står høyt i kurs. Shepherds Crook og Vandrer er også to gode bidragsytere til sjangeren (Ole Martin der husker jeg godt fra oppveksten, hehe – Yj). Det er vanskelig å skulle nevne noen få norske band man liker, da det er mange. Man har jo hengt med siden den norske metallen begynte å blomstre. Blood Red Throne har vært en favoritt i mange år, Enslaved og Keep of Kalessin likeså, og siden vi er glad i pønk også så trekker vi fram Anti-lam front. De er gode.»

Tusen takk for at dere ville stoppe innom Heavymetal.no! Har dere noen siste ord, oppfordringer, folk som har hjulpet dere og som kanskje er litt usynlige, som trenger å bli namedroppet….merchlinker…? Her er et flott sted å skrive alt slikt, så lenge det holder seg innenfor
norske lover :):

«Om noen skulle ha lyst til å kjøpe Nimmermeer i fysisk format, finnes den å få kjøpt hos Duplicate Records, eventuelt kan man kontakte oss via Facebooksiden
vår, eller Bandcamp
.

Skiva fås kjøpt enten som hvit eller sort dobbel vinyl, og CD. D-siden på vinylen er EPen som kom i 2010. Sånn sett er jo det egentlig våre samlede verker.

Samtidig svil vi benytte anledningen til å takke alle som har bidratt på en eller annen måte med tanke på utgivelsen av skiva, og da spesielt Pål Gauslaa Sivertzen som har fått skiva til å høres bra ut, samt tatt alle bandbildene. Einar fortjener en takk for jobben med å gi ut skiva, og sist men ikke minst Heavymetal.no og deg Yngve, for å bruke litt tid og spalteplass på oss.»

Det er det minste!