Tekst: Christoffer Dreyer

Alle bilder: Boris Danielsen

En søndag i februar befinner man seg på en nokså utradisjonell arena for rocken. Selv om den norske operaen har huset et og annet rock- og metallband tidligere, er det det store norske bandet TNT som fyller operaen til randen med sitt utsolgte show på sin Out From Under the Black Cloud-turné.

Når alle har satt seg går lysene av, og en episk intro spilles av med blå lysspotter. Spottene blinker sakte for å sette stemningen før As Far as the Eye Can See setter i gang showet. Det føles litt tregt i starten, med ujevn lyd og et tamt publikum som ikke svarer når kordamene prøver å få salen med. Heldigvis tar det seg litt opp når TNT følger opp med She Needs Me og Angels Ride.

Vi blir så dratt med tilbake i tid til 1989 og Tonight I’m Falling, hvor vokalist Tony Harnell påpeker at flere i kveldens publikum ikke engang var født. Sangen setter god stemning, og publikum responderer med sang når Harnell ønsker deltagelse.

Før TNT fortsetter settet, får Harnell salen til å synge bursdagssang til bassist Sid Ringsby, som får spille i operaen på bursdagen sin. I tillegg blir vi introdusert for Tarjei Strøm (musikksjef for Melodi Grand Prix), som fyller inn på trommer for Morten Diesel Dahl, som dessverre måtte stå i kveld over på grunn av sykdom.

Femte sang inn er Downhill Racer fra 92, og endelig er lyden på plass slik at man hører alle i bandet, inkludert kordamene. Ronni Le Tekerø får lov å leke seg litt ekstra med en flott og forlenget gitarsolo under Northern Lights, og under My Religion og Intuition begynner stemningen virkelig å ta seg opp før sangen som startet storhetstiden for TNT kommer, og som alle har ventet på; 10,000 Lovers (in One). Her synger hele salen med.

Etter en kort pause fortsetter TNT med Invisible Noise, før vi får en introduksjon av bandet. TNT gjør så noe litt uventet og nytt ifølge Harnell, de spiller en sang fra hans solomateriale, nemlig Out From Under the Black Cloud, som har en mye hardere tone, og er det nærmeste jeg noensinne har hørt TNT spille metall. Og definitivt undertegnedes favoritt i kveld. Vi bli så tatt med tilbake til starten med Without Your Love, Eddie og Knights of Thunder, Harnell viser virkelig at skrikene hans er like gode om ikke bedre enn dem noen gang har vært. Avslutningsvis får vi Seven Seas, hvor det blir allsang i den norske operaen.

TNT viser at på tross av at bandet begynner å trekke på årene, kan drømmen om å stå i operaen bli sann. Og ikke nok med det, bandet leverer på et nivå som mange andre bare kan drømme om. TNT er derimot kanskje ikke bandet jeg ville dratt for å se om jeg ønsker å se et band som kan underholde på scenen i tillegg til å spille, for de er ganske statiske, foruten Harnell, som går rundt på scenen. Derimot er det et band som vet hva de driver på med og kan levere musikk så det holder, men operaen er ikke akkurat det perfekte lokalet for et rockeshow, det må sies.